Baron Haussmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Baron Haussmann

Georges Eugène Haussmann (født 27. mars 1809 i Paris, død 11. januar 1891 samme sted), bedre kjent som Baron Haussmann, var en fransk byplanlegger. Han hadde ansvaret for Paris' nye byplan, som ble gjennomført mellom 1853 og 1870.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Etter fullførte jusstudier ble han utnevnt til underprefekt i Nérac, deretter prefekt i Var og fra 1853 i Seine. Han ble utnevnt til senator i 1857, ridder av Æreslegionen i 1862 og medlem av Académie des Beaux-Arts i 1867.

Som prefekt i Seine-departementet med ansvar for hovedstaden tok Haussmann straks fatt på arbeidet med å tegne en ny byplan for Paris, og slik oppfylle Napoleon IIIs ønske om en moderne hovedstad. Hovedtanken var å få en by med en bedre trafikkavvikling, samt en helsemessig sunnere by med bedre luftsirkulasjon. En bakenforliggende hensikt var også å forebygge folkelige opprør som dem en hadde sett i 1830 og 1848.

Haussmann var opptatt av rette linjer og akser, og han gikk hardhendt til verks for å gjennomføre sin storstilte plan. Et stort antall kvartaler med eldre bebyggelse – mye av den gammel og av historisk interesse – forsvant. Noen akser som var anlagt tidligere under Ludvig XIV ble utvida til «Les Grands Boulevards» . Han lot flere akser møtes på tronplassen, som ble til den nye Place de l'Étoile (dagens Place Charles de Gaulle).

Flere nye parker og hager ble anlagt som rekreasjonsområder for pariserne, som Montsouris-parken. Mange eldre og nyere parker ble integrert i de nye aksene for å skape storslåtte virkninger.

Det ble gitt strenge regler for byggehøyde og arkitektonisk utforming på nye leiegårder og boliger. For øvrig var det et mål å framheve de mange monumentalbyggene i byen. Nye monumentalbygg ble også reist, som Opéra Garnier og Église de la Sainte-Trinité de Paris. Flere akser ble anlagt med et slikt sikte.

Systemer for vann og avløp ble anlagt parallelt.

La Place de l'Europe, temps de pluie, malt av Gustave Caillebotte

Byggearbeidene ble svært kostbare; Napoleon III bevilga et beløp på 250 mill. francs i 1865, og nye 260 mill. i 1869. I alt berørte Baron Haussmanns plan 60% av datidas Paris.

Også juridisk og økonomisk var metodene som ble tatt i bruk, svært hardhendte og lite demokratiske. Det ble vedtatt ekspropriasjonslover som i liten grad tilgodeså de mange mindre gårdeierne som ble berørt, og mange av disse gikk konkurs. I tillegg ble reglene for nybygg satt til en slik standard at de utelukka store deler av den parisiske middelklassen. Det oppsto en bølge av eiendomsspekulasjoner som noen få beriket seg på.

Etter stormfulle debatter i parlamentet i 1867 ble det satt visse restriksjoner på arbeidene, som inntil da hadde foregått uten særlig parlamentarisk kontroll.

Etter press fra bl.a. Emile Ollivier ble Haussmann fjerna fra embedet rett før Napoleon IIIs fall, og han ble i stedet utnevnt til sendemann til Korsika. Haussmann forble bonapartist også under den tredje franske republikk. De siste åra av sitt liv brukte han på å skrive sine memoarer. Han ligger gravlagt på Père Lachaise-kirkegården i Paris.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Mémoires, 1890-1893