Rudolf Katz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rudolf Katz

Rudolf Katz (født 23. november 1895 i Falkenburg, Pommern, død 23. juli 1961 i Baden-Baden) var en tysk jurist og politiker (SPD). Han var fra 1947 til 1950 justisminister og fra 1948 til 1949 også utdannelsesminister i Schleswig-Holstein. Han ble medlem av det parlamentariske råd i 1948 og fra 1951 var han dommer ved den tyske Forfatningsdomstolen, og domstolens visepresident.

Liv[rediger | rediger kilde]

Katz var jødisk og gikk på reformgymnasiet i Kiel. Han studerte jus fra 1913 til 1919, avbrutt av verneplikt under første verdenskrig, og tok etter krigen den juridiske doktorgrad. Fra 1924 til 1933 arbeidet han som advokat og fra 1929 også som notar i Hamburg-Altona. Fra 1929 til 1933 var han medlem av bystyret i Altona, og var 1932-1933 også talsmann for bystyret. Han meldte seg ut av den jødiske menigheten i 1930, fordi han som sosialist ble overbevist ateist. Under det nasjonalsosialistiske styret levet han i eksil, først i Frankrike og så i Kina. Fra 1935 oppholdt han seg i USA, hvor han underviste ved Columbia University og var redaktør for den tyskspråklige sosialdemokratiske avisen Neuer Volkszeitung. Han var også sekretær for German Labor Delegation in USA, det tyske sosialdemokratiske partiets eksilrepresentasjon, og direktør for Rand School of Social Science og sjef for tidsskriftet The New Leader. I juli 1946 reiste han tilbake til Tyskland, og begynte å engasjere seg i sosialdemokratisk politikk der.