Ruabon

Ruabon
Rhiwabon
Wynnstay Arms hotell i Ruabon. Foto: Maelor
Land		Storbritannia
Konst. land		Wales
Hovedområde:		Wrexham
Bevart grevskap:		Clwyd
Status		By (town)
Postnummer		LL14
Befolkning		4 352 innbyggere i 2021
Ruabon 52°59′13″N 3°02′23″V
Ruabon på Commons

Ruabon (walisisk: Rhiwabon) er en landsby og et samfunn i Wrexham i det nordlige Wales. Landsbyen ligger på toppen av en ås og dens skråninger mot sørvest. En rekke hovedveier møtes i sentrum av landsbyen nær kirken. Industribyene Rhosllanerchrugog og Acrefair ligger nordvest og sørvest. Wrexham ligger omtrent 7 km nordøst. Ruabon hadde 4 352 innbyggere i 2021.

Ruabon ble etablert mellom de to store angelsaksiske forsvarsjordvollene som markerte den engelske grensen mot Wales; Offas dike går omtrent 600 meter mot vest, og Wats dike mindre enn én kilometer mot øst.

Per 2001 var mer enn 80 prosent av befolkningen på rundt 2 400 født i Wales, og 13,6 prosent kunne til en viss grad snakke og forstå walisisk.

Mark Hughes (født 1963), fotballmanager og tidligere spiller med 606 klubbkamper og 72 landskamper for Wales, var født og vokste opp i Ruabon.

Etymologi

Pontcysyllte-broen og akvedukten nær Ruabon, akvarell av John Ingleby, 1795.

Navnet Rhiwabon kommer fra Rhiw Fabon, hvor Rhiw er det walisiske ordet for «høyde, ås» og «Fabon» for en mutasjon fra «sankt Mabon», det opprinnelige navnet på kirken i dens tidligere walisiske opprinnelse (se den hellige Mabyn|Mabon/Mabyn). En eldre engelsk stavelse, Rhuabon, kan tidvis også bli sett.

Den eldste dokumenterte formen for stedsnavnet er Rywnabon fra 1291, og Riwuabon i 1362. Navnet refererer til en ellers ikke attestert person, og minnes som «Mabons åsrygg». Det har blitt antydet at Mabon var en helgen, og at den første kirken her var viet til ham. Selv om det er sannsynlig at kirkens dedikasjon til jomfru Maria ikke er den opprinnelige, og sannsynligvis skjedde da cistercienserordenen ved klosteret Valle Crucis Abbey i Llantysilio ervervet store deler av sognet i 1274, er tilskrivelsen til Mabon, basert på nåværende bevis, mer en tradisjon enn et faktum.

Historie

Tidlig historie

Det finnes bevis for at det fantes en bosetning i Ruabon i bronsealderen. I 1898 avdekket byggearbeider i sentrum av Ruabon en kiste eller steinurne som inneholdt kremerte menneskelige levninger fra 2000 år f.Kr. I 1917 ble restene av en rund gravhaug fra bronsealderen oppdaget på idrettsbanene til barneskolen Ruabon Grammar School. De inneholdt menneskelige levninger, en pilspiss av flint og en bronseøks.

The Vaults pub og et eldre rundhus.

Levninger fra den tidligere gruveinustrien, Hafod Landfill.

Klokketårnet på sognekirken St. Mary's.

Gammel milepæl.

Pierhead Building i Cardiff, bygd med terrakotta fra Ruabon.

Gardden (walisisk: Caer Ddin), som har utsikt over Ruabon, er en forhistorisk bygdeborg omgitt av sirkulære grøfter, som dateres tilbake til jernalderen.

Middelalderen

I middelalderen synes det som at den eldste bosetningen kan ha samlet seg rundt kirken øverst i Bridge Street. Muligens var det et lite samfunn her på 1200-tallet, da kirken er nevnt i pave Nikolas IVs Taxatio Ecclesiastica (database med verdisetting for kirkelig beskatning) i 1291-1292, selv om dette ennå ikke er bekreftet. Kirkens plassering er nesten helt sikkert langt eldre da den nesten sirkelformede kirkegården som tidligere strakte seg mot vest ned Ysgoldy Hill, antyder at det fantes en llan (innhegning eller hellig område for en kirke, kirkegård eller kloster før kirkebygg ble reist) fra tidlig middelalder, muligens innledet av en lukket kirkegård her, før den normanniske erobringen av Wales.

Middelalderens sogn Ruabon var sammensatt av bysamfunnene Ruabon (som også omfattet grendene Belan, Bodylltyn, Hafod og Rhuddallt), Cristionydd Cynrig (også kjent som Y Dref Fawr eller Cristionydd Kenrick på engelsk), Coed Cristionydd, Cristionydd Fechan (også kjent som Dynhinlle Uchanaf I), Y Dreflle Uchanaf I; Morton Anglicorum (den «engelske Morton» eller «Morton nedenfor diket») og Morton Wallichorum (den «walisiske Morton» eller «Morton overfor diket»).

Økonomien til bosetningen i middelalderen var antagelig basert på integrert jernarbeid og kullgruvedrift, men jordbruk og gårdsdrift generelt sett ville ha vært den primære næringen med utnyttelsen av det lavereliggende landet mot øst. I motsetning til senere århundrer er middelalderens Ruabon svært dårlig dokumentert.

Tidlig moderne tid

Ruabon fortsatte utvilsomt å ekspandere i Tudortiden, og tidlig på 1600-tallet ble det opprettet en grunnskole nær kirken, som senere flyttet til utkanten av landsbyen, mens jordbok til kirken fra 1600-tallet avslører bygninger rundt kirken. Ved midten av 1800-tallet eksisterte en kompakt, nesten rektangulær bosetning rundt kirken.

Det gamle sognet Ruabon ble endret en rekke ganger gjennom århundrene, og ble til sist det nye sognet Penycae. Kirken ble registrert i 1253, dedikert til den keltiske helgen Collen fra 500-tallet. Tårnet og noen andre deler er fra 1300-tallet, og et kapell ble lagt til i 1769 da kirken ble ombygd. Kirken ble betydelig gjenoppbygd på 1800-tallet.

Kirken St. Mary's er en verneverdig bygning av grad I, som ligger på kirkegården mellom Bridge Street og Church Street. Blant det som er vernet er overbygd kirkegårdsport og kirkegårdsmurene. Kirken er oppført på National Monuments Record of Wales. Sognet ligger i misjonsområdet Offa i Church in Wales’ bispedømme St. Asaph.

Ville Wales

På 1850-tallet reiste den engelske forfatteren George Borrow rundt i Wales og skrev en beretning om reisen sin i boken Wild Wales:

«Rhiwabon … en stor landsby omtrent halvveis mellom Wrexham og Llangollen. Jeg observerte ikke noe bemerkelsesverdig på dette stedet, bortsett fra en gammel kirke. Veien min herfra gikk nesten vestover. Jeg gikk opp en åshøyde, hvorfra jeg så ned i en røykfylt dal. Jeg gikk ned, forbi en rekke gruver, hvor jeg observerte skitne menn som arbeidet midt i røyk og flammer. Ved foten av åsen, nær en bro, snudde jeg. En åsrygg mot øst fanget spesielt oppmerksomheten min; den var dekket av mørke bygninger, hvorfra det kom tordnende lyder og røykskyer. En kvinne passerte meg på vei mot Rhiwabon; jeg pekte på åsryggen og spurte om navnet; jeg snakket engelsk. Kvinnen ristet på hodet og svarte «Dim Saesneg» (walisisk for «Ingen engelsk»). «Dette er som det skal være», sa jeg til meg selv; «Jeg føler nå at jeg ER i Wales.»

Industri

Ruabon-området var en gang sterkt industrialisert med store forekomster av jern, kull og leire. Jern ble utvunnet i Gyfelia og Cinders helt tilbake til middelalderen, men tungindustrien dominerte hele sognet på 1700- og 1800-tallet. Kull ble utvunnet fra gruver ved Green, Plas Madoc, Plas Bennion, Wynn Hall, Afon Eitha, Cristionydd, Groes, Plas Isaf, Plas Kynaston, Gardden, Brandie, Aberderfyn, Ponkey og Rhos, men mange av disse ble rammet av flom i 1846 og opphørte produksjonen. Det siste kullverket som arbeidet i Ruabon-kullfeltet var Bersham, som på et tidspunkt var koblet til eiendommen Hafod under jorden, og stengte i desember 1986.

Jern ble utvunnet i Ruabon, Acrefair, Cefn Mawr og Plas Madoc, og sink i Wynn Hall. Et av hovedselskapene var British Iron Company og deres etterfølgere, New British Iron Company, som drev jernverk og gruver i Acrefair fra 1825 til 1887. I 1867 etablerte Robert Graesser, en industrikjemiker fra Obermosel i Sachsen, Tyskland, et kjemisk verk i Plas Kynaston i Cefn Mawr for å utvinne parafinolje og voks fra den lokale skiferen. Dette var starten på det lange samarbeidet mellom den kjemiske industrien og Cefn Mawr.

Fra midten av 1800-tallet ble Ruabon berømt over hele Storbritannia for sine røde murstein og terrakotta. Dette ga landsbyen kallenavnet «Terracottapolis». Den lokale oppdagelsen av høykvalitets etrurisk mergelleire (leire med stort kalkinnslag) førte til framveksten av Dennis Ruabon Tile Factory, hvis slitesterke og fargerike produkter ble brukt over hele landet. Flisene ble brukt i landemerkeprosjekter som Pierhead-bygningen i Cardiff og Victoria Building ved Universitetet i Liverpool.

I Afongoch lå det tre leirfirmaer svært tett sammen: Monk & Newell; Ruabon Brick & Terra Cotta Ltd; og The Tatham Brick & Tile Works.

Offas dike

Betydelige levninger av Offas dike (walisisk: Clawdd Offa) kan sees i den vestlige utkanten av Ruabon. Dette massive jordvollen, som strekker seg fra Chepstow i sør til Prestatyn i nord, er knyttet til Offa, kongen av Mercia på 700-tallet, og markerte grensen mellom angelsaksiske Mercia og keltiske Wales.

Spor etter et eldre dike, Wats dike, kan sees på østsiden av Ruabon. Det skulle ta flere århundrer før landområdene øst for Offas dike ble gitt tilbake til Wales.

Dagens landsby

Landsbyen har puber, små butikker og et postkontor i hovedgaten. Et fengsel eller arresthus fra slutten av 1600-tallet ligger fortsatt ved siden av puben Vaults. Disse var vanlige i landlige områder på 1700- og 1800-tallet, ofte ved siden av puber der skurker ble arrestert mens de ventet på transport til nærmeste by. Ruabon betjenes av hovedveien A483, som omgår bosetningen like øst.

Litteratur

• Lerry, G.G. (1968): Collieries of Denbighshire, W.Williams, ISBN 978-0901600004.
• Palmer, Alfred Neobard (1992): A History of the Parish of Ruabon, Bridge Books, ISBN 978-1872424255.
• Pritchard, T.W. (2000): Remembering Ruabon – Cofio Rhiwabon, Bridge Books, ISBN 978-1872424903.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Ruabon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• GenUKIs nettsted for Ruabon
• National Museum of Wales: Willams-Wynn Collection
• Ysgol Rhiwabons nettsted