Rosendals slott
| Rosendals slott | |||
|---|---|---|---|
 Rosendals slott 2012 | |||
 | |||
| Generelt | |||
| Sted | Stockholm | ||
| Byggeår | 1823-1826 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Empire | ||
| Arkitekt | Fredrik Blom | ||
| Teknikk | Prefabrikert i tre, forsterket med tegl | ||
| Materiale | Tre og tegl | ||
| Interiør | |||
| Rom | 17 | ||
| Diverse | Bygget som lystslott for Karl III Johan | ||
| Beliggenhet | |||
 Rosendals slott 59°19′44″N 18°07′06″Ø | |||
Rosendals slott er et lystslott som ble bygget for Karl III Johan på Djurgården i Stockholm . Huset ble oppført i årene 1823–1826 etter tegninger av arkitekt Fredrik Blom. Siden 1913 har Rosendals slott vært et museum og såkalt statligt byggnadsminne siden 1935.
Historie
Før den nåværende bygningen
Eiendommen var bosted for dyrevokter og ble gitt av Gustav III til kammerjunker, senere stattholder Georg Johan De Besche. I 1790-årene lot han en trebygning oppføre på stedet, og i 1798 solgte han stedet til grevinne Charlotta Aurora De Geer. Deretter kom det i direktør Hans Niclas Schwans eie, som overlot det til generalmajoren Louis Marie De Camps. De Camps solgte det så til kronprins Karl Johan.
Nåværende slott oppføres
Etter at den gamle hovedbygningen brant ned i 1819 lot kronprins Karl Johan den nåværende kongelige villaen oppføre i årene 1823-1826, med et tilbygg i 1827. Arkitekt var Fredrik Blom. Bygningen som ble satt opp på Rosendal var et monteringsferdig trehus med 17 rom i to etasjer. Slottet ble bygd i ferdige seksjoner som ble transportert til Djurgården og montert der. Denne teknikken hadde Blom anvendt seg av allerede i 1818 ved byggingen av Borgen på Ladugårdsgärdet, men når slottet på Rosendal ble bygget ble fasaden forsterket med pusset tegl. Bygget er et godt eksempel på svensk empirestil og den for Djurgården typiske «Djurgårdsempiren».
Rosendalsvasen
Våren 1823 leverte kong Karl Johan en bestilling til Älvdalens porfyrverk på en gedigen vase, som skulle lages av garbergsgranitt (også omtalt som granitell) og plasseres utenfor bygningens nordre fasade. Vasen skulle være 2,67 meter høy og ha en diameter på 3,59 meter. Den skulle veie cirka 9 tonn, granittsokkelen ikke medregnet. Arbeidet med vasen ble mye hardere og tidskrevende enn forventet, på det meste var 40 mann sysselsatt og 3500 dagsverk gikk med innen vasen var ferdig på høsten 1825. Året etter ble vasen plassert på sin nåværende plass. Det har blitt påstått at vasen er utført i porfyr, noe som ikke er tilfelle.[1][2]
Lystpark og pontongbro
Samtidig med fornyelsen av lystslottet lot kong Karl Johan feltherrepaviljongen Kungliga borgen på Ladugårdsgärdet anlegge på nordsiden av Djurgårdsbrunnsviken. Til anlegget hørte også en lystpark nedenfor slottet hvorfra troppeøvelsene på Ladugårdsgärdet kunne følges. En pongtongbro, tegnet av Fredrik Blom, som forkortet veien fra lystslottet til Kungliga borgen ble bygget samtidig. Pongtongbroen ble lagt ut under militærøvelsene på somrene mellom 1820-årene og 1848. På plassen planlegges nå (2014) en ny gang- og sykkelbro.[3]
Interiøret
Slottets mest praktfulle rom[hvem?] er det sentralt beliggende Lanternin-rommet som tydelig markerer slottets midte. Hoffmaler Per Emanuel Limnell stod bak rommenes faste dekorasjoner. Svenske møbler av blant annet Lorentz Wilhelm Lundelius ble benyttet sammen med stormønstrede tepper i ull fra Tournai og svensk silketøy i sterke farger. Alle rom i slottet fikk i samsvar med tidens smak en fargekode, for eksempel fikk Kongens salong navnet «den røde salongen» og kronprinsens forkammer «det blå og gule kabinettet». I 1827 ble det i tilknytning til slottets vestre kortside bygd en fløy for å romme en ny spisesal. Denne fløyen ble innredet som ett teltrom med vegger og tak kledd i tøy.
Senere anvendelse
Efter kong Karl Johans død i 1844 ble slottet anvendt og forandret av etterfølgende generasjoner i kongefamilien, det ble blant annet bygget en veranda i to etasjer på husets nordre side. Oscar II lot spisesalen innrede som våpensal og rommene ble dekorert i samsvar med det sene 1800-tallets innredningsidéer. Disse forandringene ble i stor utstrekning fjernet når slottet ble åpnet for almenheten. På initiativ av prins Eugen og under ledelse av overintendant John Böttiger ble slottets interiører gjenskapt før åpningen av Rosendals slottsmuseum i 1913. Slottet, som siden har vært åpent for almenheten om sommeren, er et museum over kong Karl Johan og hans tid. Museet viser 1820- og 1830-årenes innredningssmak - den stilretning som i Sverige ofte kalles Karl-Johansstilen. Til severdighetene hører biblioteket der Karl Johans boksamling er bevart og innredningen er Karl Johans sengekammer som ble flyttet fra det kongelige slottet til Rosendal i 1913.
Rosendals slott er fra 21. januar 1935 et statlig byggnadsminne og forvaltes av Kungliga Djurgårdens Förvaltning. Slottets løse inventar ivaretas og vedlikeholdes av Kungliga Husgerådskammaren.
Bilder fra nåtiden
-
Slottet i vinterskrud -
Rosendals granitellvase -
Rosendals stallbygg -
Rosendals orangeri
Andre bygninger
I slottets nærhet og øst for det finnes dronningens paviljong som ble anvendt av dronning Desideria og senere av dronning Sofia. Bygget ble oppført i to etasjer før hovedbygget. Lenger østover ligger Rosendals stall, den er også tegnet av Fredrik Blom. Rosendals trädgård og orangeriet fra 1848 ligger straks vest for slottet.
Panoramabilde
Litteratur
- Rosendals slott : en kulturbild från Karl Johan-tiden : en portfölj med ritningar samt äldre och nytagna fotografier / sammanställda av Bo Vahlne ; [fotografer: Håkan Lind ...] Stockholm : Kungl. Husgerådskammaren. 2002. ISBN 91-85726-90-7.
- (sv) Rosendal slott i Nordisk familjebok (2. utgave, 1916)
Referanser
Eksterne lenker
- Om Rosendals slott, fra nettsidene til det svenske kongehuset (svensk)
- Om Rosendals slott, fra nettstedet visitdjurgarden.se (svensk)