Rosa Parks
 | Denne artikkelen trenger flere referanser for verifikasjon. |
| Rosa Parks | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. februar 1913[1][2][3][4] Tuskegee[5][6][7] | ||
| Død | 24. oktober 2005[1][2][3][4] (92 år) Detroit[8] | ||
| Gravlagt | Woodlawn Cemetery | ||
| Utdannet ved | Alabama State University | ||
| Beskjeftigelse | Selvbiograf, menneskerettsaktivist, borgerrettsaktivist, offentlig person | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | Alpha Kappa Alpha | ||
| Utmerkelser | 11 oppføringer
National Women's Hall of Fame (1993)[9], Michigan Women's Hall of Fame (1983)[10], Alabama Women's Hall of Fame, Candace Award (1984), Kongressens gullmedalje (1999), Presidentens frihetsmedalje (1996), Spingarn-medaljen (1979), Golden Plate Award (1995), International Freedom Conductor Award (198), Women's Caucus for Art Lifetime Achievement Award (1981), NAACP Image Award for Outstanding Supporting Actress in a Drama Series (2000)
|
||
| Signatur | |||
 | |||
Rosa Louise Parks (født Rosa Louise McCauley 4. februar 1913, død 24. oktober 2005) var en amerikansk syerske som tildeles noe av æren for starten på protestene mot raseskillet i USA på 1950- og 1960-tallet.
Bussboikotten i Montgomery[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Bussboikotten i Montgomery
1. desember 1955 i Montgomery i Alabama nektet hun å gi fra seg setet i den «fargede» delen av buss nr. 2857 til fordel for en hvit mann som gjorde krav på det fordi den «hvite» delen var full. Motivet var at hun var lei av å bli behandlet som en annenrangs borger. Parks ble arrestert, dømt og fengslet, men E.D. Nixon og Clifford Durr betalte kausjonen samme kvelden som hun ble arrestert.
Kvelden etter samlet 50 ledere i det fargede miljøet, ledet av da nokså ukjente Martin Luther King jr., seg for å diskutere passende aksjoner etter hendelsen. Resultatet var at hele det fargede miljøet gjennomførte en 381 dager lang boikott av bussene i Montgomery, fra desember 1955 til desember 1956. Den førte til at et stort antall busser ble stående parkert i månedsvis, inntil lovene som tillot segregering på offentlige kommunikasjonsmidler ble opphevet. Denne hendelsen var med på å sette i gang flere protester mot raseskillet.
USAs høyesterett kom i 1956 frem til at segregering av svarte og hvite på busser var grunnlovsstridig.
Parks hadde vært medlem av National Association for the Advancement of Colored People (NAACP) og aktiv i borgerrettsbevegelsen siden tidlig på 1950-tallet, og ble etter dette et forbilde i bevegelsen. Hun ble tildelt flere priser og æresbevisninger for sitt engasjement, blant annet Kongressens gullmedalje i 1999, og 9. september 1996 mottok hun Presidentens frihetsmedalje av president Bill Clinton. Begge regnes som USAs høyeste sivile utmerkelser. I 1993 ble hun innvotert i National Women's Hall of Fame.
I 2001 ble hun dedisert en park og et museum i Montgomery.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Rosa Parks, biography/Rosa-Parks
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
- ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb15080425z
- ^ a b Discogs, 9. okt. 2017, Rosa Parks, 965523
- ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
- ^ http://www.nytimes.com/2005/11/02/national/02cnd-parks.html
- ^ http://www.nytimes.com/books/00/07/16/reviews/000716.16anderst.html
- ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
- ^ https://www.womenofthehall.org/inductee/rosa-parks/
- ^ http://www.michiganwomen.org/Images/Parks,%20Rosa.pdf
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Kategori:Rosa Parks – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Rosa Parks – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
