Rodoald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Rodoald
Født626
Død653
Far Rothari
Mor Gundeberga
Beskjeftigelse Overhode
Origo Gentis Langobardum
Den langobardiske jernkrone

Rodoald (Rodwald), død 653, var konge over langobardene fra sin fars død i 652 til han selv ble drept fem måneder senere.

Langobardene[rediger | rediger kilde]

Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[1] På Rodoalds tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakuum som hadde oppstått etter Vest-Romerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550.

Rodoalds liv[rediger | rediger kilde]

Rodoald var sønn av den tidligere kong Rothari og ble innsatt som konge over langobardene etter hans død i 652. Ifølge historikeren Paulus Diaconus ble Rodoald drept etter kort tid av ektemannen til en kvinne han hadde et forhold til[2]. Paulus Diaconus hevder at Rodoald giftet seg med enken etter Rothari – sin egen stemor Gundeberga, men dette anses som en tvilsom opplysning.

Rodoald bekjente seg til arianismen, en kristen trosretning som var utbredt blant germanske folk. Etter hans død ble Aripert I valgt til konge med støtte fra den katolske kirken som bekjempet arianismen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tacitus, Germania, kap 40
  2. ^ Paulus Diaconus, Historia Langobardum, IV:47

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Rothari 
Konge av langobardene
(652–653)
Etterfølger:
 Aripert I