Rothari

Rothari
	Illustrasjon til et manuskript til Edictum Rothari
Født	606; Brescia
Død	652; Monza
Beskjeftigelse	Monark
Embete	Konge (636–652) ;
Ektefelle	Gundeberga
Barn	Rodoald
	Rothari på Commons

Italia med det langobardiske kongeriket og romerriket på Rotharis tid

Rothari (Rothair), død 652, var konge i Det langobardiske kongerike i Italia fra 636 til 652. Han tilhørte den langobardiske Arodus-slekten (det harodiske dynasti), og før han ble utropt til konge var han hertug i Brescia. Han etterfulgte Arioald og bekjente seg til den arianske kristendommen i likhet med sin forgjenger.

Langobardene[rediger | rediger kilde]

Langobardene var et germansk folkeslag som startet sin vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr., og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.^[3] På Adaloalds tid var de etablert som herskere over store deler av Italia i det vakuum som hadde oppstått etter Vest-Romerrikets fall på 470-tallet og østgoternes knusende nederlag rundt 550.

Veien til tronen[rediger | rediger kilde]

Da kong Arioald døde i 636 fikk enken hans, dronning Gundeberga, i oppdrag av de langobardiske hertugene å finne seg en ny mann selv som kunne bli konge. Valget falt på hertugen i provinsen Brescia, Rothari. Skikken med at dronningen selv skulle velge ektemann og konge var innført i 590 da enken etter kong Authari, Theodelinda, på grunn av sin popularitet fikk fortsette som dronning og selv velge seg ny ektemann.

Den frankiske Fredegars krønike (kap. 71) fra det 7. århundre skal ha en henvisning til at Rothari var streng og handlekraftig, og at han tok livet av flere opposisjonelle adelsmenn i starten på sin regjeringstid. Han utvidet sitt rike ved å erobre Liguria i 643 og den resterende delen av bysantinernes indre territorier i Veneto, inkludert den romerske byen Opitergium. Rothari utga også det berømte ediktet som bar hans navn («Edictum Rothari») som var en nedtegning av lovene og sedvanene til det langobardiske folk. Det var skrevet på latin^[4]. Ediktet var ikke rettet mot undersåttene til langobardene som kunne beholde sine lover.

Rotharis sønn Rodoald etterfulgte ham som konge i 652 da han som ganske ung ble drept av den katolske opposisjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ The Peerage person ID p67230.htm#i672296^{[Hentet fra Wikidata]}
^ The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Tacitus, Germania, kap 40
^ Edictum Rothari, Den store danske

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
Arioald

Konge av langobardene

(636–652)

Etterfølger:
Rodoald

[hash-5d9d6628e70e1a8cad988408d6bf5a324276803a-1] The Peerage person ID p67230.htm#i672296^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-3913844e06e055e8cd81608f22bad0e604d89d2d-2] The Peerage^{[Hentet fra Wikidata]}

[3] Tacitus, Germania, kap 40

[4] Edictum Rothari, Den store danske

[1]

[2]

[3]

[4]