Robert G. Ingersoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Robert Green Ingersoll
Robert G. Ingersoll - Brady-Handy.jpg
FødtRobert Green Ingersoll
11. august 1833[1][2][3]
Dresden
Død21. juli 1899[1][2][3] (65 år)
Dobbs Ferry
Gravlagt Æresgravlunden i Arlington
Søsken Ebon C. Ingersoll
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Advokat, politiker, forfatter, essayist, orator, foredragsholder, filosof
Parti Det republikanske parti
Nasjonalitet USA
SpråkEngelsk
Periode19. århundre
Emne(r)fritanke, agnostisisme, humanisme, kvinnerettigheter
Påvirket avWilliam Shakespeare, Robert Burns, Voltaire, Thomas Paine, Walt Whitman, Henry Ward Beecher, Auguste Comte, Charles Darwin
PåvirketMark Twain, Henry Ward Beecher, Margaret Sanger, Hamlin Garland, Sinclair Lewis, Lew Wallace, H. L. Mencken, Clarence Darrow, Joseph Lewis, Susan Jacoby
Signatur
Robert G. Ingersolls signatur

Robert Green «Bob» Ingersoll (født 11. august 1833, død 21. juli 1899) var en advokat, en borgerkrigsveteran, politisk leder, og taler fra USA i fritankens gullalder, kjent for sitt brede spekter av kultur og hans forsvar av agnostisisme. Han fikk tilnavnet «Den store Agnostiker».

Liv og karrière[rediger | rediger kilde]

Robert Ingersoll ble født i Dresden, New York. Hans far, John Ingersoll, var en abolisjionist-lent kongregationalist predikant med radikale synspunkter, og dette tvang familien til å flytte ofte. I en periode fylte John Ingersoll talerstolen for amerikanske vekkelsespredikanten Charles G. Finney mens Finney var på en turné i Europa. Ved Finneys hjemkomst, forble Rev. Ingersoll i noen måneder som med-pastor / tilknyttet pastor under Finney. Den eldste Ingersoll sin senere pastorale erfaringer påvirket unge Robert negativt, men som The Elmira telegrammet beskrev i 1890:

Dog i mange år den mest bemerkede av amerikanske kjettere, ble Oberst Ingersoll født og oppdratt i et fromt kristent hjem. Hans far, John Ingersoll, var en kongregationalistpredikant og en man av påvirkning i sin tid, en dyp tenker, en logisk og velmælt taler, bredsinnet og sjenerøst tolerant ovenfor andres syn. Det vanlige inntrykk som tillegger Ingersolls troløshet i hoved til sin fars strenge ortodoksi og trange og dunkle kår i omgivelsene hans i barndommen er helt galt. Tvert om var den eldre Ingersolls liberale syn en konstant kilde til bråk mellom ham og hans smalsinnede menighet.De fikk ham til å ofte endre sine tiltaler, og flere ganger gjorde ham til den tiltalte i kirke prøvelser. Hans prestekarriere ble faktisk vesentlig brakt til sin slutt ved en kirke rettssak som fant sted mens han var pastor i Congregational Church i Madison, Ohio, og der hans tredje kone dukket opp som aktor. Ved denne anledningen ble han belastet med å lyve og uprestelig oppførsel.Bevisene anført-rettssaken er en av den varige tradisjoner i den kjedelige lille byen Madison-var av de mest trivielle og latterlige karakter, men komiteen som hørte det besluttet at enda han hadde gjort «ingenting uforenlig med hans kristne karakter,» var han «uforenlig med hans prestelige karakter", og forbød ham å forkynne i fremtiden.Eldste John gikk før de høyere kirkelige myndigheter og fikk lov til å fortsette sine geistlige arbeid.Men han ble snart fjernet til Wisconsin, og dro derfra til Illinois, hvor han døde. Madison rettssaken skjedde da unge Robert var ni år gammel, og det var den urettferdige og hyklerske behandlingen faren fikk som gjorde ham fiende, først av kalvinismen, og senere av kristendommen i sine andre former.

I 1853, «Bob» Ingersoll underviste en periode på skole i Metropolis, Illinois, der han lot en av hans studenter, den fremtidige dommeren Angus ML McBane, gjøre «den større andel av undervisningen, mens latin og historie opptok hans egen oppmerksomhet» . På et tidspunkt forut for sin Metropolis-stilling, hadde Ingersoll også undervist i skolen i Mount Vernon, Illinois.

Senere det året slo familien seg til ro i Marion, Illinois, hvor Robert broren Ebon Clarke Ingersoll ble godkjente som advokater i 1854. En fylkeshistoriker som skrev 22 år senere bemerket at lokale innbygere anså Ingersollene som en «veldig intellektuel familie; men var mot slaveri og guttene var deister og var derfor ufyselige for vårt folk i den forstand»[4]

Da han var i Marion studerte han jus under dommeren Willis Allen og tjente som viserettssekretær for John M. Cunningham   Williamson County's County rettssekretær og krets-rettssekretær. I 1855, etter Cunningham ble utnevnt som dommerfullmektig for det føderale landskontor i sørøst Illinois ved Shawneetown, Illinios fulgte Ingersoll ham langs Ohioelven. Etter et kort opphold der tok han viserettsekretærstillingen hos John E. Hall, fylkesrettsekretæren og kretsrettsekreteren av Gallatin fylke, og også en svigersønn av John Hart Crenshaw.[5] På den 11. november 1856, Ingersoll tok imot Hall i armene sine når sønnen av en politisk motstander begikk attentat mot arbeidsgiveren hans på kontoret deres.[6]

Da han flyttet til Shawneetown, fortsatte han å lese jus under dommer William G. Bowman som hadde et stort bibliotek av både jus og klassik litteratur. I tillegg til sin jobb som sekretær åpnet han og hans bror et advokatfirma under navnet «E.C. og R.G. Ingersoll».[7] I løpet av denne tiden hadde de også et kontor i Raleigh, Illinois, som da var fylkesplassen for nabofylket Saline County. Som advokater som fulgte rettskretsen praktiserte han ofte ved siden Cunninghams fremtidige svigersønn John A Logan, statsadvokat og politisk alliert med Hall.

Halls morders rettssak dominerte scenen. Hans tidligere mentor Cunningham hadde flyttet tilbake til Marion etter at landskontoret stengte i 1856 og Logan flyttet til Benton, Illinois etter sitt bryllup den høsten. Ingersoll og broren flyttet til Peoria, Illinois der de til slutt ble værende i 1857.

Ingersoll giftet seg 13. februar 1862, med Eva Amelia Parker (1841-1923). De fikk to døtre. Ingersoll hadde stor tro på familielivets viktighet.

Med utbruddet av den amerikanske borgerkrigen reiste han det Illinois 11. regiment frivilligkavaleri og tok kommandoen. Regimentet kjempet i kampen om Shiloh. Ingersoll ble senere fanget, så løslatt med løftet om at han ikke ville sloss igjen, som var vanlig praksis tidlig i krigen.

Etter krigen tjente han som Illinois justisminister. Han var et prominent medlem av Det republikanske partiet og selv om han aldri hadde en folkevalgt stilling var han likevel en aktiv deltaker i politikken.Ifølge Robert Nisbet, var Ingersoll en «standhaftig konservativ republikaner» [8] Hans tale for nomineringen av James G. Blaine presidentvalget i 1876 lyktes ikke da Rutherford B. Hayes mottokk den republikanske nominasjonen, men talen selv kjent som «Plumbed Knight»-talen ble ansett som en modell for politisk tale. (Franklin Roosevelt brukte den antagelig som modell for sin «Glade kriger»-tale da han nominerte Alfred E. Smith som president i 1928.) Han radikale syn på religion, slaveri, kvinnerettigheter og andre saker hindret ham effektift i å søke til offentlig tjeneste høyere enn justisminister. Illinois republicanere prøvde å presse ham til å stille til guvernørvalg på betingelsen at Ingersoll ville skjule sin agnostisime i løpet av kampanjen men nektet det grunnlag at det ville være umoralskt å skjule det fra offentligheten.

Ingersoll var involvert i flere prominente rettssaker som advokat, blant annet Star Route saken, en stor politisk skandale der hans klienter ble frifunnet. Han forsvarte en man fra New Jersey anklaget for blasfemi. Selv om han ikke fant frifinnelse ansees forsvaret hans å ha diskreditert blasfemilover og få andre tiltaler kom senere.

Ingersoll representerte den kjente svindleren, James Reavis, Baronen av Arizona, en stund og erklærte hans Peralta Land Grant påstand vanntett.[9]

Ingersoll var mest kjent som taler, og meget populær i en tid da talerkunst var offentlig underholdning. Han snakket om alle emner, fra Shakespeare til rekonstruksjons-tiden men hans mest populære emner var agnostisisme og ukrenkeligheten og tilflukten av familie. Han lærte seg talene utenat til tross for at de noen ganger var mer enn tre timer lange. Publikumene hans sies å aldri ha sittet urolig.

Mange av Ingersolls taler forsvarte fritanke og humanisme, og spilte ofte religiøs tro et puss. For dette angrep pressen ham ofte, men hverken hans syn eller den negative pressen stoppet hans popularitet. På høyden av Ingersolls berømmelse betalte publikum ham $1 og mer for å høre ham snakke. En stor sum for de dager.

I et foredrag titulert «De store hedningene» angrep han den kristne doktrinen om helvete: «All usselhet, all hevn, all egoisme, all ondskap, alt hat, all skjensel som manns hjerte makter vokste, blomstret og bar frukt i dette ene ord-helvete»[10]

Ingersoll døde av hjertesvikt i en alder av 65. Like etter hans død samlet hans svoger Clinton P. Farrell eksemplarer av Ingersolls taler for publikasjon.12-volumers Dresden Editions holdt interessen i Ingersolls ideer i live og bevarte talene for fremtidige generasjoner. Ingersolls aske er lagt i Arlington National Cemetery (Section 3, Lot 1620, Grid S-16.5).

I 2005 ble en populær versjon av Ingersolls verker utgitt av Steerforth Press. Redigert av Pulitzer-prisvinnende musikkritiker Tim Page, «What's God Got to Do With It: Robert Ingersoll on Free Speech, Honest Talk and the Separation of Church and State» brakte Ingersolls tanker til et nytt publikum..

Vennskap med Walt Whitman[rediger | rediger kilde]

Ingersoll nøt et vennskap med dikteren Walt Whitman, som betraktet Ingersoll som den største taleren av sin tid. «Det skulle ikke forundre at jeg er trukket til Ingersoll for han er 'Leaves of Grass'...Han lever, manifesterer individualiteten som jeg forfekter. Jeg ser i Bob det nobleste eksemlar-amerikansk type-pur, rett fra søla, spredende, givende og krevende av lys» [11]

Følelsen var gjensidig. Ved Whitmans bortgang i 1892 holdt Ingersoll tale ved begravelsen. Talen ble publisert til god mottakelse og er nå ansett som en klassisk panegyrikk.[12]

I populærkultur[rediger | rediger kilde]

Ingersoll statue i Peoria, Illinois
  • I den amerikanske journalisten og skribenten Ambrose Bierces Devil's Dictionary inkluderte han sin egen versjon av dekalogen der det andre bud lyder «Ingen avbildning eller idol å lage/for Robert Ingersoll å bryte.»

Verker[rediger | rediger kilde]

Videre lesning
  • Tim Page, editing Robert Green Ingersoll, What's God Got to Do with It?: Robert Ingersoll on Free Thought, Honest Talk and the Separation of Church and State, Random House (August, 2005), trade paperback, ISBN 1-58642-096-8
  • Orvin Larson, American Infidel: Robert G. Ingersoll a Biography, Citadel Press (1962)
  • Eric T. Brandt, Timothy Larsen, "The Old Atheism Revisited: Robert G. Ingersoll and the Bible," Journal of The Historical Society, 11,2 (2011), 211–238.
  • Susan Jacoby, The Great Agnostic: Robert Ingersoll and American Freethought, Yale University Press (2013)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, https://www.britannica.com/biography/Robert-G-Ingersoll, Robert G. Ingersoll, biography/Robert-G-Ingersoll
  2. ^ a b Find a Grave, 9. okt. 2017, Robert Green Ingersoll, 2668
  3. ^ a b SNAC, 9. okt. 2017, Robert G. Ingersoll, w61n854k
  4. ^ Milo Erwin. 1876.
  5. ^ Kittredge, Herman E., A Biographical Appreciation of Robert G.
  6. ^ Eva Ingersoll Wakefield, ed. 1951.
  7. ^ Kittredge, Ch. 2. 1911.
  8. ^ McCarthy, Daniel (2012-11-21) Outsider Conservatism, The American Conservative
  9. ^ Myers, John Myers,"The Prince Of Swindlers", American Heritage, august 1956 (7:5).
  10. ^ Ingersoll, Robert G. (1915). «The Great Infidels». The Works of Robert G. Ingersoll, in Twelve Volumes, Volume III. The Dresden Publishing Company. s. 319. Besøkt 9. desember 2012. 
  11. ^ Intimate with Walt: Selections from Whitman's Conversations with Horace Traubel, Gary Schmidgall (Editor), 2001, University of Iowa Press, side 81.
  12. ^ The Book of Eulogies, Phyllis Theroux (Editor), 1977, Simon & Schuster.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]