Retarder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En retarder er en innretning montert på mellomakslingen på tyngre kjøretøyer. Bremsen kan betjenes med en hendel ved rattet slik at sjåføren kan koble inn bremsen ved behov. En type fungerer ved at en rotor festet på mellomakselen og en stator i form av en kraftig elektromagnet festet på chassiset av kjøretøyet lager motstand i rotoren når det settes strøm på magneten (telmabrems).[trenger referanse] En annen type fungerer ved at olje under stort trykk presses mot skovler på en rotor som sitter i et hus rundt mellomakslingen (voith retarder).[trenger referanse] De mer moderne typene av disse har vannkjøling fra radiatoren i bilen, da også bremser av denne typen er utsatt for varmgang. Alternativt er de kjølt ved at en del av rotoren er utformet som en vifte.

Retarderen gir mulighet for mer langvarig bremsing enn de vanlige bremsene på hjulene i tillegg til bremsing med motoren. I lange nedoverbakker og med tungt lass er det fare for at bremsene går varme. Bruk av retarder i tillegg til motorbrems gir mulighet til å holde litt større fart i lange nedoverbakker.

Ved lange oppoverbakker må motoren gi mye energi som blir stillingsenergi ved å løfte hele kjøretøyet med lass oppover. Ved kjøring nedoverbakke, med samme høydeforskjell, frigjøres den samme energien. Dersom motoren ikke greier bremsingen og hjulbremsene går varme og mister effekten, er det fare for at et tungt vogntog får stor fart siden stillingsenergien omdannes til bevegelsesenergi med stor fart.

I USA er det mange steder med lange utforbakker bygget en blindvei med oppoverbakke som lastebiler med utilstrekkelige bremser og stor fart kan redde seg inn på (kalt på engelsk runaway truck ramp).

Faren for varme bremser er grunnen til at lastebiler med tungt lass må kjøre sakte i lange nedoverbakker.