Republikkflukt
«Republikkflukt» (ty. Republikflucht) var betegnelsen som ble brukt av kommunistregimet i DDR om illegalt å forlate kommuniststaten til fordel for Vest-Tyskland eller andre vestlige land. Republikkflukt var en juridisk term nedfelt i østtysk lov, som fastslo at republikkflukt eller forsøk på dette var straffbart; det samme var planlegging av slik flukt og medvirkning til at andre kunne flykte.
Mellom 1945 og 1961 forlot trolig mellom 2,5 og 3 millioner mennesker den sovjetiske okkupasjonssonen, SBZ, fra 1949 kalt DDR.[trenger referanse] Disse utgjorde rundt en sjettedel av alle innbyggerne i området, og bestod særlig av utdannede og yngre mennesker. Etter byggingen av Berlinmuren i begynnelsen av 1960-årene ble «republikkflukt» forbundet med stor fare.
Forsøk på å flykte fra DDR ble strengt straffet, og mange ble drept i forsøket. Til sammen ble 75 000 personer som mislyktes i å flykte fra DDR satt i fengsel.[trenger referanse]
I et propagandahefte utgitt av Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED) i 1955, beregnet på partiets «agitatorer», ble det understreket at «republikkflukt» var en svært alvorlig forbrytelse. Der het det bl.a. at «arbeidere i hele Tyskland vil kreve at de som forlater Den tyske demokratiske republikk, en bastion i kampen for fred, for å tjene det tyske folkets dødsfiender, imperialistene og militaristene [dvs. Vest-Tyskland/vestmaktene], blir straffet».[1]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Notizbuch des Agitators, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, 1955