Rasmus Effersøe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rasmus Effersøe
Rasmus effersoe.jpg
Født 30. mai 1857
Tvøroyri
Død 23. mars 1916 (58 år)
Tórshavn
Yrke Poet, politiker, bonde
Nasjonalitet Færøyene

Rasmus Christoffer Effersøe (født 30. mai 1857 i Trongisvágur, død 23. mars 1916 i Tórshavn) var en færøysk agronom, dikter og politiker.

Han studerte i Danmark og Sverige, og arbeidet som landbruksveileder. Han var en av de ni mennene som bød inn til Julemøtet i 1888, et møte som regnes som startet på Færøyenes selvstendighetskamp, og regnes sammen med Jóannes Patursson som drivkraft i arbeidet. Sammen med Patursson stiftet han Føringafelag, og var redaktør av foreningens blad Føringatíðindi, det første bladet skrevet på færøysk.

Effersøe var også redaktør av bladene Dúgvan og Dimmalætting, skrev for teateret, spilte selv teater, og diktet blant annet følgende dikt

  • Førøya landið (en fedrelandssang)
  • Alfaðirs eygu jarðarríki skoða (Allfaders øye jorderik vokter)
  • Eitt heim, eitt varandi heim ei her
  • Eg minnist úr gomlum søgum [1] (Jeg minnes fra gamle sagaer)
  • Úr øllum ættum koma vindar [2] (Fra alle retninger samles vinden)

Effersøe gjenkjennes som «Den gamle digter» på s 35 i William Heinesens roman De fortapte spillemenn. En byste av Effersøe, laget av Anne Marie Carl Nielsen ble i 1933 reist foran Tinghuset i Tórshavn. Slektsnavnet kommer fra Effersey (Örfirisey) på Island.

Han var sønn av sysselmann Gudmund Christie Laurentius Isholm Effersøe, og bror av Poul Effersøe og Oliver Effersøe.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]