Ramon Llull
| Ramon Llull | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 1232 Palma (Kongedømet Mallorca)[1][2] | ||
| Død | ca. 1316[3][4] Middelhavet[5] | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, teolog, misjonær, astrolog, lyriker, geistlig, romanforfatter | ||
| Utdannet ved | Université de Montpellier | ||
| Ektefelle | Blanca Picany | ||
| Nasjonalitet | Kongedømet Mallorca[6] | ||
| Gravlagt | Sant Francesc | ||
| Signatur | |||
 | |||
Raimundus Lullus (vanligvis Ramon Llull, men også Raimundo Lulio, Raimundus; ca. 1232–1315) var en katalansk filosof, teolog, misjonær og dikter fra Mallorca. Han ble helligkåret av Den katolske kirke i 1858.
Ifølge Tore Frängsmyr, har hans idé-arv, som Frängsmyr betegner som søkingen etter et universalspråk, gått videre til Christian von Wolff, og derifra til Auguste Comte, og siden til den logiske positivismen.[trenger referanse]
Gjennom tre verk, Ars notandi, Ars eleccionis, og Alia ars eleccionis, har Lull hatt interesse for valgteorien.[trenger referanse]
Lull var i tillegg en framstående skjønnlitterære forfattere. Hans roman Blanquerna (1283) er det første skjønnlitterære verket på katalansk og muligens den første romanen skrevet i Europa.[trenger referanse]
Lull var dypt influert av sufismen, islams mystikk (se innledningen til Boken om Evast och Blaquerna, oversettelse fra katalansk og innledning: Michael Nordberg).[trenger referanse]
Lulls liv har gitt stoffet til Gaspar Nunez de Arces dikt "Raimundo Lulio" (3 sanger; svensk oversettelse av G. Björkman, 1903).
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Art Abreujada d 'Atrobar Veritat
- Blanquerna (roman; 1283)
- Desconort (om fornuftens kraft)
- Ars scientiæ (Vitenskapens tre), (1295)
- Tractatus novus de astronomia
- Ars Magna (1305) eller Ars Generalis Ultima
- Ars Brevis (forkortet versjon av Ars Magna)
- Llibre de meravelles
- Practica compendiosa
- Liber de Lumine (Lysets bok)
- Ars Infusa
- Liber Chaos (Boken om Kaos)
- Liber Proverbiorum
- Boken om Den hellige ånds sju gaver
- Ars electionis
- Artifitium electionis personarum
- Ars notatoria
- Introductoria Artis demonstrativae
- Libre qui es de l'ordre de cavalleria (1279-1283)
Sammenlagt har Lull skrevet i det minste 265 verk, og ytterligere 400 verk er det tvilsomt om han er forfatter til, selv om de iblant er tilskrevet ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ResearchGate, ResearchGate publikasjon ID 228419265_Voting_in_medieval_universities_and_religious_orders/file/3deec521e01c491f8a.pdf[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gorgas.gob.pa[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ quisestlullus.narpan.net[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0038253, besøkt 4. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ LIBRIS, Libris-URI ljx019v43fzxkm0, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Frängsmyr, Tore, ”Drömmen om det exakta språket”, Vetenskapens träd : Idéhistoriska studier tillägnade Sten Lindroth, redaktörer Gunnar Eriksson, Tore Frängsmyr, Magnus von Platen, Stockholm : Wahlström & Widstrand, 1974, s. 320-327