Rakel Harbitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rakel Harbitz
FødtRakel Hall
22. des. 1887Rediger på Wikidata
Cardiff
Død27. jan. 1944Rediger på Wikidata (56 år)
BeskjeftigelseSkribent, lærer, oversetter Rediger på Wikidata
EktefelleAlf Harbitz
FarBirger Anneus Hall
NasjonalitetNorge

Rakel Harbitz (født Hall 22. desember 1887 i Cardiff, død 27. januar 1944) var en norsk lærer, forfatter og oversetter.

Familie[rediger | rediger kilde]

Rakel Harbitz var datter av presten Birger Anneus Hall (1858-1927) og Ellen Falk (1861–1910), og niese av språkprofessor Hjalmar Falk. Hun ble 20. juli 1918 gift i Kristiania med forfatter Alf Harbitz (1880–1964), sønn av presten Georg Prahl Harbitz (1837–1911) og forfatter Nikoline Dahl (1841-1898).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Rakel Harbitz tok middelskoleeksamen ved Berles pikeskole og examen artium ved Aars og Voss skole. Deretter hadde hun poster i England og Tyskland et par år. I årene 1913-1918 var hun lærer ved frøknene Liedbeck-Hansens pensjonatskole i Asker.

Hun bokdebuterte i 1919 med Blændverk, med «en rekke poesifylte italienske 'eventyr'».[1] Boken innledet et variert forfatterskap, med bøker for både barn og voksne. Hennes ungpikebok Jomfru Snurp fra pensjonatskolen (1920) ble populær, og utkom i utgivelsesåret i over fem tusen eksemplarer.[2]

Harbitz var redaktør for Bryllupsboken – skikk og bruk ved brylluper, som utkom i 1931. Her skrev hun dessuten et par av kapitlene.[3]

Sammen med ektemannen Alf Harbitz arbeidet hun også som oversetter.[4]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1919: Blændverk, eventyr, Steenske, Kristiania
  • 1920: Jomfru Snurp fra pensjonatskolen, en bok for unge piker, Steenske, Kristiania
  • 1921: Lille ven, roman for unge piker, Steenske, Kristiania
  • 1927: Bella på pensjonatskolen, Some & Co.s Forlag, Oslo
  • 1928: Himmelporten, en historie for barn, Aschehoug, Oslo
  • 1929: Kalle – historien om en gutt, Aschehoug, Oslo
  • 1931: Bryllupsboken – skikk og bruk ved brylluper (red.), Mortensen, Oslo
  • 1931: Jerikoroser – en slektshistorie, Aschehoug, Oslo
  • 1937: Heks og helgen, roman fra hekseprosessenes tid, Aschehoug, Oslo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Nylænde. Christiania: Foreningen. 1919. s. 353. 
  2. ^ Nylænde. Christiania: Foreningen. 1921. s. 368. 
  3. ^ Bryllupsboken. Oslo: Mortensen. 1931. 
  4. ^ Akershus Amtstidende 1938.10.22. Norge, Viken, Frogn. 1938. s. 4. 

Kilder[rediger | rediger kilde]