Radko Dimitrijev
| Radko Dimitrijev | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 24. sep. 1859[1][2] Gradets | ||
| Død | 1. nov. 1918 (59 år) Pjatigorsk[3] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, offiser, militært personell | ||
| Utdannet ved | Vasil Levski nasjonale militærakademi Generalstabsakademiet Aprilov National High School | ||
| Nasjonalitet | Bulgaria | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
3. klasse av St. Georgordenen (1914)
4. klasse av Sankt Georgsordenen (1914) Den hvite ørns orden med sverd (1917) 2. klasse med sverd av Sankt Vladimirs orden (1916) 3. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1898) Ordenen for mot Sankt Aleksanders orden Order of Military Merit Stara Planina-ordenen Den hvite ørns orden Sankt Vladimirs orden Sankt Stanislaus-ordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Radko Ruskov Dimitrijev (bulgarsk: Радко Димитриев; født 24. september 1859 i Gradets ved Sliven i Det osmanske rike nå i Bulgaria, død 18. oktober 1918 i Pjatigorsk i Russland) var en bulgarsk offiser både i bulgarsk og i russisk tjeneste.
Dimitrijev gikk etter den russisk-tyrkiske krig 1877-78 i russisk tjeneste og gjennomgikk der generalstabsakademiet. Han overgikk senere som kaptein i bulgarsk tjeneste, men vendte tilbake til Russland etter revolusjonen i 1886.
Ved midten av 1890-tallet gjenkom Dimitrijev til Bulgaria och var ved første balkankrigs utbrudd i 1912 generalløytnant. Under krigen førte han befal over 3,armé og vant seirene ved Kirk Kilisse og Lyle Burgas i oktober samme år.
Under andre balkankrig ble han i juli 1913 øverstkommanderende over den bulgarske armé, och etter fredsslutningen sendemann i St. Petersburg.
Ved første verdenskrigs utbrudd gikk Dimitrijev i russisk tjeneste og fikk befal over beleiringshæren ved Przemyśl. Etter festningens fall i april 1915 førte han befal over 3. armé, men ble beseiret av August von Mackensen i slaget ved Gorlice-Tarnow i mai samme år. I september 1915 fikk Dimitrijev befalet over 12. armén ved nedre Düna, men ble fratatt denne kommando i 1917.
Etter oktoberrevolusjonen sluttet han seg til motstanderne mot bolsjevismen, men ble tatt til gange og henrettet i oktober 1918.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1053537921, besøkt 17. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Radko Dimitriew, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id dimitriew-radko[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Недев, С., Командването на българската войска през войните за национално обединение, София, 1993, Военноиздателски комплекс „Св. Георги Победоносец“, 57–58.
- Димитров, И., Съединението 1885 – енциклопедичен справочник, София, 1985, Държавно издателство „д-р Петър Берон“, 92–93.
- Бутаков, Я. Как болгарский посол стал русским генералом. – http://www.stoletie.ru/territoriya_istorii/kak_bolgarskij_posol_stal_russkim_generalom_2010-10-13.htm.