Hopp til innhold

Radiohola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Radiohòla (bokstavelig: radiogrotten) er et naturlig tilfluktssted brukt av den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Den fungerte som et skjulested for en radio som brakte nyheter fra britene, i en tid da radioer var forbudt og de tyske okkupantene arresterte og straffeforfulgte de som ble funnet i besittelse av en.[1]

plassering

[rediger | rediger kilde]

Grotten ligger på øya Halsnøy, 1,5–2 kilometer inn i landet, på toppen av en liten lysning omgitt av skog. Den kan ikke sees fra lavt terreng, noe som gjorde den til et ideelt skjulested for motstandsbevegelsen. Opprinnelig var den kun tilgjengelig fra oversiden (noe som gjorde grotten praktisk talt usynlig selv på nært hold), men steinene foran grotten ble fjernet i 1990 for å gjøre grotten mer tilgjengelig for turister og besøkende. Fram til 2012 fantes det ingen vei opp til grotten, kun en liten, umerket sti brukt av lokale fra 1945 og frem til i dag. Under bruken som tilfluktssted for motstandsbevegelsen, måtte brukerne klatre opp åssiden for å få tilgang til grotten. I 2012 bygde lokalsamfunnet en ordentlig grusvei med parkeringsplasser som leder opp til grotten.[2]

Før og under andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Det finnes svært lite konkret informasjon om bruken av grotten før 1930-tallet, men historikere har spekulert i at den lille lysningen kan ha vært et bosted i perioden 1100–1300-tallet. Siden grotten var en del av større jordbruksområder i området, ble den brukt som et naturlig tilfluktssted for dyr i tiårene før krigen.[3]

Etter at okkupasjonen startet i 1940, forbød de nazi-tyske okkupantene bruken av radioer i Norge for å hindre folk i å få nyheter og informasjon fra britiske sendinger. Motstandsbevegelsen holdt imidlertid flere radioer skjult rundt om i landet, en av disse ble oppbevart i Radiohòla, hvor lokale motstandsmedlemmer lyttet til nyheter og spredte dem muntlig. Nyhetene ble også spredt via skip som la til i landsbyen, som i retur ga nyheter fra resten av landet. Motstandsmedlem Thomas Hauge ga mange detaljer om hvordan bruken av radioen foregikk i et intervju med NRK i 1990. Radioen som ble brukt, var batteridrevet, noe som betydde at motstandsmedlemmene måtte bære tunge batterier opp åssiden ved hver bruk. Vanligvis var en gruppe på 2–4 medlemmer på slike oppdrag, med tre som lyttet etter nyheter og den fjerde som sto vakt. De bar så batteriene ned igjen, og etterlot radioen i grotten. Under en særlig kald vinter ble batteriene til radioen ødelagt av frost, og Hauge og hans medmotstandsmedlemmer måtte bytte mat og forsyninger for å få et nytt batteri, noe som nesten avslørte deres involvering {{trenger referanse}}.

Etter krigen

[rediger | rediger kilde]

Etter krigens slutt i 1945, forble grotten urørt i lang tid, mens flere lokale besøkte den jevnlig. Lite ble gjort før i 1990, da et minnesmerke ble bygget utenfor grotten. Samtidig ble det konstruert en treplattform og sitteplasser for å muliggjøre minnemarkeringer og tjenester, samt tilby sitteplasser for turister og andre besøkende.[4] En spolebåndopptaker som fortalte historien om grotten ble også åpnet, men ødelagt av vandaler bare to år senere, med båndene og spilleren stjålet. Et sekundært opptak av den originale innspillingen ble oppdaget i 2008 og digitalisert. Det ble så spilt for første gang på over femten år under den årlige minnemarkeringen ved grotten.[5]

I dag er grotten en av de mest populære turistattraksjonene på Halsnøy, med flere hundre besøkende hver måned om sommeren. Lokalsamfunnet bruker også grotten ofte til utendørs arrangementer, samt til en årlig krigsminnemarkering som holdes helgen nærmest 8. mai, som er frigjøringsdagen i Norge.[6] I 2012 bygde lokalsamfunnet en ordentlig grusvei med parkeringsplasser opp til grotten for å tillate turistbusser og større grupper av besøkende å se grotten.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Markerte 8. mai i Radioholo». kvinnheringen.no (norsk). Besøkt 18. januar 2014. 
  2. ^ a b «egen til Radiohola skyt fart…». hoylandsbygd.no (norsk). Besøkt 18. januar 2014. 
  3. ^ Skånevikssoga, Bind 1, seksjon: "Hauge" (in Norwegian)
  4. ^ «Frigjeringsdagen 8. mai». hoylandsbygd.no (norsk). Besøkt 18. januar 2014. 
  5. ^ «Radioholedag!». hoylandsbygd.no (norsk). Besøkt 18. januar 2014. 
  6. ^ «Mai-moro i Høylandsbygd». hoylandsbygd.no (norsk). Besøkt 18. januar 2014.  - «Flott markering av radioholedagen». hoylandsbygd.no (norsk). Besøkt 18. januar 2014. 

Ekstern lenker

[rediger | rediger kilde]