Ra (lokomotiv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ra
Ra
Informasjon
MaterielltypeElektrisk linjelokomotiv
AkselrekkefølgeBo'Bo'
Sporvidde1435 mm
ProdusentASEA
Byggeår1955–1961
Antall bygget10
Nummerering846–847, 987–994
Rapid 1–10
Tekniske spesifikasjoner
Lengde (o.b.)15 100 mm
Egenvekt65 tonn
Hjuldiameter1300 mm
Boggiavstand7800 mm
Akselavstand2900 mm
Strømsystem15 kV AC, 16+23 Hz
Banemotor(er)ASEA KJB97
Topphastighet150 km/t
Ytelse3540 hk
2640 kW
Starttrekkraft200 kN

Ra eller «Rapid» er et elektrisk lokomotiv bygget av ASEA for Statens Järnvägar i Sverige mellom 1955 og 1961. De to første lokomotivene som ble produsert i 1955 vakte stor oppmerksomhet da de ble satt inn i trafikk hos SJ ettersom de hadde et mykt strømlinjeformet ytre, noe som var uvanlig i Sverige på denne tiden. Lokomotivene var malt i oransje, noe som også var uvanlig siden de andre elektriske lokomotivene var malt brune. Typenavnet kommer av den svenske hovedliteraen R, som betyr fireakslet boggilokomotiv, og underliteraet a, som betyr at lokomotivet var den første i serien av denne hovedliteraen.

Lokomotivets historie[rediger | rediger kilde]

1940-tallet trengte Statens Järnvägar et raskt elektrisk lokomotiv til sine persontog, siden de lokomotivene og motorvognene man hadde på den tiden enten hadde for lave topphastigheter eller for dårlige gangegenskaper i sporet. Kobbelstangslokomotivene var fortsatt dominerende i Sverige og hadde mange tilhengere innad i SJ, men interessen for et boggilokomotiv var såpass stort til at man bestemte seg for å bestille to testlokomotiver av typen Ra fra ASEA i 1953. Hos ASEA ble det viktig å få til en lett konstruksjon, og dette ble til gjennom en ny motor og en ny effektiv kraftoverføring. De la også stor vekt på boggiene, slik at lokomotivet skulle gå så bra som mulig i sporet. Utseendemessig ble Ra formet etter modell av amerikanske dieselokomotiver, som betydde at den fikk runde fronter for å gi lokomotivet en fartsfylt utseende og for å beskytte lokføreren.

De to første lokomotivene fikk et positivt omdømme hos SJ, som umiddelbart bestemte seg for å bestille ytterligere åtte lokomotiver, men med strømavtakerne flyttet nærmere midten av konstruksjonen av hensyn til turbulens i høyere hastigheter. Disse ble primært satt inn i hurtiggående persontog på hovedlinjene og først og fremst mellom Stockholm og Göteborg samt mellom Stockholm og Oslo. Ra ble også unntaksvis brukt til å trekke godstog. Da disse lokomotivene ble satt inn var den største tillatte hastigheten på svenske jernbaner 130 km/t, noe som innebar at rapidlokomotivenes toppfart på 150 km/t ikke ble utnyttet.

1970-tallet, da SJ fikk de første Rc–lokomotivene, begynte man å kjøre Ra i mer regional trafikk og fremfor alt i både Mälardalen og Bergslagen. Blant annet ble Ra brukt på linjen mellom Stockholm og Eskilstuna. Det ble også gjennomført mindre modifiseringer av Ra, hvor de store frontlyktene ble erstattet av en mindre typer.

På midten av 1980-tallet ble seks lokomotiver oppgradert ytterligere ved at døren på førersiden ble flyttet for at arbeidsmiljøet i førerhytten skulle bli forbedret. Ved slutten av 1980-tallet ble lokomotivene sakte, men sikkert tatt ut av regulær trafikk og satt i opplag. I dag finnes det ingen lokomotiver av typen Ra i trafikk, men flere av dem har havnet hos ulike jernbaneforeninger og på museum. Blant annet finnes Ra nummer 988 utstilt på Sveriges Järnvägsmuseum i Gävle, og Ra nummer 847 som tilhører en forening, brukes ofte av det svenske Banverket for å dra spesielle ballastvogner for å tilføye ballast på banene. Ra nummer 990 og 993 ble forøvrig hugget opp i 1996.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Diehl, Ulf & Nilsson, Lennart (2006). Svenska Lok och motorvagnar 2006. Svenska järnvägsklubben. ISBN 91-85195-00-6. 
  • Nordin, Tore. et.al (1998). Svenska Ellok: En Bok Om Det Svenska Ellokets Historia. Svenska järnvägsklubben. ISBN 91-85098-84-1. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]