RMO (motstandsgruppe)
RMO var en norsk hemmelig organisasjon for marineetterretning under andre verdenskrig, ledet fra Oslo. Organisasjonen opererte fra våren 1942 til slutten av krigen våren 1945.[1]
Etablering
[rediger | rediger kilde]RMO ble etablert av Kapteinløytnant Andreas Rygg, på initiativ fra marineattaché Hans Henriksen ved den norske legasjonen i Stockholm.[2] På grunn av tyskernes massearrestasjoner av norske militæroffiserer i 1943, flyktet Rygg til Sverige, og organisasjonen ble deretter ledet av Martin Siem og Sigurd Sverdrup.[1]
Nettverk
[rediger | rediger kilde]RMOs hovedmål var å etablere kontakter i byene langs den norske kysten. Kontaktpersonene var typisk havnesjefer, maritime loser og andre sjøarbeidere eller havnearbeidere.[3] Siem og Sverdrup hadde tidligere samarbeidet med Gunnar Sønsteby, og dette samarbeidet fortsatte etter at RMO ble dannet. RMO brukte Sønstebys kurérnettverk for å sende meldinger til Stockholm, og Sønstebys organisasjon innhentet pålitelig informasjon om skip og trafikk.[2] I tillegg til Oslo hadde RMO avdelinger i byer som Halden, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen, Trondheim og Tromsø.[2] Da Rygg flyttet til Stockholm i 1943, ble han ansatt som nestkommanderende ved kontoret MI II, seksjonen for militær etterretning ved den norske legasjonen i Stockholm, og fra da av var det mulig å koordinere XUs og RMOs aktiviteter i havnebyene. RMO samarbeidet også med Milorg-avdelingen for marineetterretning EV 13. Den opprinnelige Trondheim-gruppen ble ødelagt av Gestapo i løpet av 1943, men en ny gruppe med kontakter i Trondheim havn og ubåthavnen ble initiert i 1944.[3] I Oslo hadde RMO også kontakter ved Norges Sjøfartskontor, Norges Sjøkartverk, Fyrvesenet, Jernbanen og Telegrafen.[3]
Etterretning
[rediger | rediger kilde]Mesteparten av informasjonen som ble samlet inn av RMO var av statisk karakter. Noe av informasjonen hadde også operativ verdi. Informasjon fra Oslo havn levert av RMO var viktig for sabotasjeoppdragene mot tyske skip i Oslo, utført av SOE (NOR.I.C.1) agenter Max Manus, Gregers Gram og andre.[3]
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]RMO var intakt til slutten av andre verdenskrig. Etter krigen skulle organisasjonen oppløses, sammen med andre etterretningsnettverk som XU og Zero.[4] Under den kalde krigen kan agenter fra krigsperioden ha blitt rekruttert til etterretningsnettverk eller Stay-behind-grupper.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Nøkleby, Berit (1995). «RMO». I Dahl; Hjeltnes; Nøkleby; Ringdal; Sørensen. Norsk krigsleksikon 1940-45 (Norwegian). Oslo: Cappelen. s. 358. ISBN 82-02-14138-9. Arkivert fra originalen 29. september 2013.
- ^ a b c Ulstein, Ragnar (1990). Etterretningstjenesten i Norge 1940-1945 (Norwegian). 2. Cappelen. s. 89–92, 306–309. ISBN 82-02-12421-2.
- ^ a b c d Ulstein, Ragnar (1990). Etterretningstjenesten i Norge 1940-1945 (Norwegian). 2. Cappelen. s. 89–92, 306–309. ISBN 82-02-12421-2.
- ^ Lund, Ketil (red.). «13. Granskingen av Forsvaretes Etterretningstjeneste». Rapport til Stortinget fra kommisjonen som ble nedsatt av Stortinget for å granske påstander om ulovlig overvåking av norske borgere, Stort.forh. Dok. nr. 15 (1995-96) (Norwegian). Stortinget. s. 826 (rft), or 859 (pdf). Besøkt 15. juli 2009.