Rómulo Antonio Braschi
| Rómulo Antonio Braschi | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. des. 1941 (82 år)Buenos Aires | ||
| Beskjeftigelse | Prest | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Argentina | ||
Rómulo Antonio Braschi (født 1941) er en argentinsk biskop av Den frie katolske kirke.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Rómulo Braschi studerte katolsk teologi og ble ordinert til prest i august 1966. Han tilhørte arbeiderprestbevegelsen i Sør-Amerika og var medlem av organisasjonen Movimiento de Sacerdotes para el Tercer Mundo (MSTM). Han ble arrestert og forhørt om sin virksomhet under «den skitne krigen». Desillusjonert av det han oppfattet som taushet og stilltiende fordømmelse fra det romersk-katolske hierarki i møte med progressive kirkebevegelser, tok han avstand fra romerkirken mens han bestemte seg for ikke å forlate sin prestetjeneste.[1]
I 1975 opprettet han en uavhengig katolsk kirke i provinsen Buenos Aires. I 1978 ble dette til Iglesia Católica Apostólica Carismática «Jesús Rey»,[2] som etterhvert fikk et nærvær i flere europeiske og latinamerikanske land, etter det den selv oppgir.[3]
Viet til biskop
[rediger | rediger kilde]Han ble ordinert som biskop i München av Roberto Garrido Padin, en biskop av Den brasilianske katolske apostoliske kirke, og Hilarios Karl-Heinz Ungerer, en biskop av Den frie katolske kirke som har hovedkvarter i München.
Braschi tilregner seg også en bispeordinasjon «sub conditione» – i henhold til notarialakt[4] – foretatt av Jerónimo José Podestá den 30. januar 1999.[5] Bispeordinasjonen skulle dermed være foretatt innen en kjent apostolisk suksesjonslinje, som er en forutsetning for gyldighet.
Ved sin ordinasjon som biskop uttalte Braschi:[6]
- «Den romersk-katolske biskop som ordinerte meg ga meg i oppgave å eksplisitt ordinere kvinner til prester. Han satte det som en betingelse for min ordinasjon: Jeg måtte love ham at jeg var villig til å ordinere kvinner til prester. Hans tro var at halvparten av menneskeheten ikke bare skulle utgrenses og ekskluderes. Denne biskopen var...formann og leder for mange kirkelige organisasjoner og...så åpent problemene som oppstår ved å se ned på kvinner. Han var aktiv i presteutdanningen og så de negative konsekvensene som påvirker det presteskap som vender seg bort fra kvinner» (s. 87, signert N.N.).
Braschi kalte seg «monsignore» og sin funksjon som «erkebiskop for München, Zürich, Buenos Aires og São Salvador da Bahia». Han skulle også vie sin egen hustru til prestinne.[7]
The Danube Seven
[rediger | rediger kilde]Den 29. juni 2002 ordinerte Braschi sammen med biskop Rafael Ferdinand Regelsberger syv romersk-katolske kvinnelige teologer til prester[7] for første gang på et skip på Donau, i strid med romersk-katolsk kanonisk lov (contra legem). Han ga detaljerte begrunnelser for sine handlinger, som brøt med kanonisk lov.[6]
Skipet lå i den del av Donaus elveløp som dannet grensen mellom Tyskland og Østerrike; dette sted var valgt for å unngå jurisdiksjonen til noe bestemt bispedømme,[7] i et forsøk på å unngå lokale kirkelige forføyninger. Gjennom denne handlingen ble de syv kvinnene kjent som The Danube Seven. Før ordinasjonen var de den 24. mars 2002 blitt diakonviet av Braschi og en annen, ukjent, katolsk biskop,[8] muligens Dušan Spiridon Špiner,[7] som i 1979 ble hemmelig bispeviet under de kommunistiske kirkeforfølgelsene i Tsjekkoslovakia, på en tid da undergrunnskirken ville sikre en kontinuitet ved hemmelige biskoper.
Ordinasjonene førte til kvinnenes ekskommunikasjon av Vatikanet.[9] Braschi og kvinnene ba Vatikanet om å oppheve ekskommunikasjonen, men dette ble de nektet med et eget «Dekret om forsøk på ordinasjon av noen katolske kvinner». Ekskommunikasjonen av ham selv be bekreftet før dette dekretet fordi han allerede var leder av en skismatisk kirkesamfunn.[10]
Den tyske presten og dogmatikkprofessoren Gerhard Ludwig Müller fra München advarte mot «magiske misforståelser» i sammenheng med diskusjonen om «prestinnevielsene». Heller ikke tilhengernes ofte siterte formel «gyldig, men ulovlig» passet, frfemholdt han. Denne terminologi fra sakramentslæren går tilbake til Augustin og betyr at også heretikere og skismatikere kan tildele og motta gyldige sakramenter når bare de vesentlige betingelsene blir oppfylt. Det finnes dog grenser, understreket professor Müller. For eksempel blir ikke brød i et bakeriutsalg konsekrert «selv om en prest tilfeldig kommer forbi og mumler konsekrasjonsordene for seg selv».[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Edward Jarvis (2018): God Land & Freedom, The True Story of ICAB, Apocryphile Press, Berkeley CA, ss. 166-167
- ^ |In 2001, the Argentine government resolved that it causes confusion and granting it official recognition would cause injury to another confession; furthermore, according to the Argentine government, it is not a sociological entity since it has no religious community, it has no place of worship, it has no religious ministers, and is non-existent in Argentina. Jfr Secretaría de Culto de la Nación (9. november 2001: Resolución 3118/2001: No hacer lugar a la inscripción de la organización denominada Iglesia Católica Apostólica Carismática 'Jesús Rey', de Alemania, Boletín Oficial de la República Argentina, vol 11, n. 29771, Buenos Aires, Argentina, s. 8 https://archive.org/stream/Boletin_Oficial_Republica_Argentina_1ra_seccion_2001-11-09/2001-11-09#page/n7/mode/1up%7Caccess-date=2015-10-19 Que no se ha acreditado la existencia de una verdadera comunidad religiosa, sino el propósito individual de una persona de establecer una iglesia hasta ahora inexistente en el país, faltando la mínima entidad sociológica indispensable para ser registrada como tal. Que la peticionante además carece de lugares de culto y de ministros religiosos residentes.
- ^ «The Catholic Apostolic Charismatic Church of "Jesus the King"». jesustheking.20fr.com. Besøkt 8. juni 2022.
- ^ http://www.virtuelle-dioezese.de/bischoefe.php
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 5. februar 2024.
- ^ a b Antonio Romulo Braschi. »Wir sind Priesterinnen«. Aus aktuellem Anlass: Die Weihe von Frauen 2002. Patmos.
- ^ a b c d e Per Einar Odden: «Prestinne»-vielsene på Donau, katolsk.no, 2002-07-15, lest 2024-02-05
- ^ «Virtuelle Diözese». Besøkt 6. oktober 2021.
- ^ BBC:Church kicks out women 'priests'
- ^ Congregation for the Doctrine of the Faith, Decree on the attempted ordination of some Catholic women In the course of these meetings the members arrived at the collegial decision to confirm the decree of excommunication. In the case under consideration, in fact, hierarchical recourse is not possible as it concerns a decree of excommunication issued by a Dicastery of the Holy See acting in the name of the Supreme Pontiff (cf. Canon 360).