Quazi Nuruzzaman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Quazi Nuruzzaman
Født24. mars 1925Rediger på Wikidata
Død6. mai 2011[1]Rediger på Wikidata (86 år)
Utdannet ved Universitetet i CalcuttaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse OffiserRediger på Wikidata
Nasjonalitet Bangladesh, Britisk India, PakistanRediger på Wikidata
Utmerkelser Bir Uttom (1973)Rediger på Wikidata

Quazi Nuruzzaman (født 24. mars 1925, død 6. mai 2011) var en bengalsk militær offiser.

Nuruzzaman var en sentral kommandant i den bengalske frigjøringshæren under Den bangladeshiske frigjøringskrigen i 1971. Under denne krigen ble Bangladesh delt inn i elleve sektorer og hver av disse sektorene hadde en kommandør som skulle lede geriljakrigføringen i denne sektoren. Nuruzzaman ble utnevnt til Kommandør av sektor syv og han spilte en nøkkelrolle i Bangladesh sin uavhengighet fra Pakistan i løpet av krigen i 1971.

Nuruzzaman fikk sin utdannelse fra det eksklusive St. Xavier's College i Calcutta med hovedfag i kjemi. Deretter meldte han seg til den britisk-indiske marinen, men på grunn av Jawaharlal Nehru sine overtalelser meldte Nuruzzaman seg senere til de væpnede styrkene og han fullførte sin opplæring ved Royal School of Artilleri som ligger i Storbritannia. Nuruzzaman ble kort tid senere forfremmet til major, men bestemte seg for å avslutte sin karriere i de væpnede styrkene.

Nuruzzaman var også innrullert i den pakistanske hæren og fordi han var bengalsk ble han ofte utsatt for rasistiske kommentarer og fornærmelser. I 1971 meldte Nuruzzaman seg til frigjøringskrigen som kommandør og han ble for tapperhet i strid tildelt Bir Uttom-prisen, som er den nest høyeste prisen for individuell tapperhet i Bangladesh. Men med den begrunnelse at tusenvis av frivillige, for det meste fattige bønder, ble drept og ikke fikk noen anerkjennelse, bestemte Nuruzzaman seg for ikke å godta tapperhetsmedaljen og han avviste tildelingen av Bir Uttom-prisen.

Referanser[rediger | rediger kilde]