Qi Huaiyuan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Qi Huaiyuan
Født1930Rediger på Wikidata
Shanghai
Død14. jan. 2022[1]Rediger på Wikidata
Beijing
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (9th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference)
  • pressetalsperson for Folkerepublikken Kina Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Heilongjiang
Tsinghuauniversitetet[2]
PartiKinas kommunistparti
NasjonalitetKina
Medlem avAll-China Journalists Association

Qi Huaiyuan (forenklet kinesisk: 齐怀远, opprinnelig Xia Xiong; født 6. januar 1930 i Shanghai i Kina, død 14. januar 2022 i Beijing) var en kinesisk diplomat og politiker som var direktør Kontoret for utenrikssaker under Statsrådet fra 1991 til 1994. Før det var han assisterende utenriksminiser i 1984 og viseutenriksminister i 1985, og før det talsperson for utenriksministeriet fra 1983 og 1984.

Han var medlem av Det kinesiske folks 9. politisk rådgivende konferanses stående komité.[3] Han var alternerende medlem av Kinas kommunistpartis 13. sentralkomité og medlem av Kinas kommunistpartis 14. sentralkomité.[3]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Qi var født i Shanghai, men hans hjemstavn var i Ezhou i provinsen Hubei.[3][4] I 1947 begynte han på Tsinghuauniversitetet der han tok hovedeksamen i mekanikkfakultetet.[3] Året etter studerte han ved Nord-Kina Renmin-universitet, og ble der medlem av Det kinesiske kommunistiske parti i november.[3][4] I 1950 tok han eksamen fra Harbin fremmedspråkskole.[3]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Qi Huaiyuan begynte i utenrikstjenesten i 1950 og virket primært i Øst-Tyskland.[3][4] Under Kulturrevolusjonen ble han i 1969 sendt til Syvende mai-kaderskoler for å gjøre gårdsarbeid.[4] Han ble hentet inn igjen i 1971 og arbeidet i Det kinesiske folks selskap for vennskap med fremmede land.[4] Han var så ved den kinesiske ambassade til Øst-Tyskland fra 1974 til januar 1983.[3][4] Da ble han direktør for utenriksministeriets informasjonsavdeling, i tillegg til å være pressetalsmann for utenriksministeriet.[3][4] Han steg i gradene til å bli assisterende utenriksminister i august 1984 og viseutenriksminister i mars 1986.[3][4] I august 1991 ble han utnevnt til direktør for Statsrådets kontor for den sentrale arbeidskomite for utenrikssaker, og ble i denne stillingen til november 1994.[3][4] Han var også president for Det kinesiske folks selskap for vennskap med fremmede land fra mai 1994 til oktober 2000.[3][4][5]

Han gikk av med pensjon i januar 2004.

Han døde av sykdom i Beijing den 14. januar 2022, rammet av covid-19.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Xinhua nyhetsbyrå, www.news.cn, besøkt 28. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.tsinghua.org.cn, besøkt 28. januar 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h i j k l sina (kinesisk). 2. mars 2002 https://news.sina.com.cn/c/2002-03-02/1549492468.html. 
  4. ^ a b c d e f g h i j k Sohu (kinesisk). 29. januar 2022 https://www.sohu.com/a/519801375_245844. 
  5. ^ chinanews.com.cn (kinesisk). 2. mars 2002 http://www.chinanews.com.cn/2002-03-02/26/166148.html.