Pål Bjørby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pål Bjørby
Født1948[1]Rediger på Wikidata
Drøbak[1]
BeskjeftigelseFørsteamanuensis Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge[1]

Pål Bjørby er litteraturviter og førsteemanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergens Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier. Hans fagfelt omfatter blant annet feministisk forskning og queer-teori[2].

I 2001 skrev han introduskjonskapitlet «Queerteori: Assymetriske indentiteter» i antologien Norsk homoforskning.[3] Samme år var han også med på å bidra med et kapittel om Eve Kosofsky Sedgwick til Kjønnsteori - en lærebok utgitt i 2008, og i 2009 kjøpte han Alvheim og Eide Akademiske forlag.[4]

Reisen til USA[rediger | rediger kilde]

Bjørby som er født i Drøbak og studert litteratur i USA. USA, var på den tiden, ganske langt foran Norge på feministisk- og queer-teori.[trenger referanse] Bjørby forteller i et intervju med forskning.no at statuniversitetene i USA allerede sent på 1070-tallet så på feministisk teori som en selvsagt ting.[3] Det var her han traff og tok et kurs med Cheri Register. Hun lærte han å stille spørsmål til både litteraturen og kulturen samt kontekster rundt dette som litteraturhistorie og estetikk[3]. Han bestemte seg tidlig for å forme seg videre ved hjelp av det amerikanske universitetssystemet, ikke bare som forsker, men også som feminist og homoforsker.

Videre ut på 1980-tallet vokste interessen for feministisk teori og det dukket stadig opp større og flere feministiske institusjoner, noe som bidro til å skape "lesbian and gay-studies", og videre fra disse studiene vokste "queer theory" fram. Han forteller selv at det før dette var svært vanskelig å være skeiv: "Det å være feminist var ikke noe aber, men det å være homo var ennå en stund ganske umulig"[3]. Gjennom sitt bekjentskap med Register ble han kjent med Victoria Bendictssons "Pengar". Hun skulle vise seg å bli viktig for Bjørby da han skulle tilbake til Norge i 1993, hvor han skrev en artikkel om Benedictsson som ble sendt inn til tidsskriftet Edda. Denne falt i smak hos redaktør Åse Hiort Lervik og han fikk en enormt god respons. Dette vekket interessen for å bli i Norge hvor han først hadde to år i Tromsø før han kom til Bergen og ble der.

Pål Bjørby har hatt en karriere hvor han har fått mye kritikk opp gjennom årene blant annet av kollegaer som mente han kastet bort både tid og karrieren på feminisme, men hans lidenskap var skeiv teori. Homofil Bevegelse i Bergen (HBB) ble opprettet i 1979, og da Bjørby kom til Bergen i 1980 ble han raskt et aktivt medlem av bevegelsen. HBB var en viktig bevegelse for skeive på denne tiden og de hold initiativ til et seminar for lokale skeive organisasjoner i hele landet. Dette seminaret førte så til opprettelsen av Fellesrådet for homofile og lesbiske organisasjoner i Norge (FHO). Pål forteller at han tror de færreste egentlig visste hva en karriere innen feminisme, gay and lesbian studies samt queer-teori egentlig går ut på.

"Det finnes ingen unnskyldning for å ikke gjøre kjønnsteori til større forsknings-og undervisningsfag [...]"[3]

Livsminneintervju med Pål Bjærby - ved Skeivt arkiv - om å bli utsatt for hatkriminalitet før det var et begrep

Utvalgte publikasjoner og redaktørarbeid[rediger | rediger kilde]

Publikasjoner (utvalg)[5][rediger | rediger kilde]

  • 2008: "Kvinnesyn i Bibliothek for det smukke Kiøn (1784-1790)" i E. Tjønneland (red.) 2008: Opplysningens tidsskrifter – norske og danske periodiske publikasjoner på 1700-tallet. Bergen: Fagbokforlaget.
  • 2007: "Mannlig akt: den umulige kropps estetikk" i Valør.
  • 2006: "Introduction: Queer Theory Today" i Journal of Homosexuality.
  • 2001: "Queer-teori: Asymmetriske identiteter" i Marianne C. Brantsæter et al.: Norsk homoforskning. Oslo: Universitetsforlaget.
  • 2001: "Arne Garborg and Modernity, intervju" i Replikk.
  • 2000: "Garborgs forsøk på å lege kvinnekroppen" i Bjørby, Dvergsdal og Arseth: Eit ord - ein stein (2000). Øvre Ervik: Alvheim og Eide
  • 2000: "Isak Dinesens 'Det ubeskrevne blad': et feministisk poetologisk manifest?" i Kompendium NOLI102, Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.
  • 1998: "Modernitetens utmattelse. Postmodernismens dans rundt subjektet" i Dvergsdal (red.): Nye tilbakeblikk. Artikler om litteraturhistoriske hovedbegreper. Oslo: Cappelen/LNU.
  • 1997: "Herman Bangs Gedanken zum Sexualitätsproblem" i Lambda Nordica 3.
  • 1995: "Queer Theory" i Brantsæter. Halvorsen, Lie (red.): Homoseksualiteter på norsk, Bergen.
  • 1993: "Eros and Subjectivity: Knut Hamsun's Pan and Ragnhild Jølsen's Rikka Gan" i Ingwersen og Norseng (red.): Fin(s) de Siècle in Scandinavian Perspective: Studies in Honor of Harald S. Naess. Columbia S.C.: Camden House.
  • 1991: "The subject in Modernism" i Lien (red.): Modernismen i skandinavisk litteratur. Universitetet i Trondheim
  • 1990: "Herman Bang's 'Franz Pander': Narcissism, Self and the Nature of the Unspoken " i Scandinavian Studies 62.
  • 1988: "Ibsen’s When we dead awaken. A Reading of Gender/Genre" i Nolin og Forsgren (red.): The Modern Breakthrough in Scandinavian Literature 1870–1905. Göteborgs Universitet, Gothenburg.
  • 1986: "The Prison House of Sexuality: Homosexuality in Bang-Scholarship" i Scandinavian Studies 58.
  • 1986: "Recent Trends in Sigrid Undset Scholarship" i Scandinavian Studies 58
  • 1985: "Myth and Illusion: The Aesthetics of Self in Victoria Benedictsson's novel Pengar (1885)" i Edda.
  • 1983: The Study of a Vision in the Authorship of Victoria Benedictsson, doktorgrad ved University of Minnesota.

Redaktørarbeid (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • 2008: Queering Norway, spesialutgave av Journal of Homosexuality, nr. 1/2,sammen med Anka Ryall. Utgis også på New York og London: Routledge, 2008.
  • 2005: Ibsen on the Cusp of the 21st Century. Critical Perspectives, sammen med Alvhild Dvergsdal og Idar Stegane. Laksevåg: Alvheim og Eide.
  • 2005: Scandinavian Women Writers Vol II: Tanya Thresher 2005. Cecilie Løveid. Øvre Ervik: Alvheim og Eide.
  • 2002: Scandinavian Women Writers Vol I: Elin Page 2002. The Real Lady from the Sea. A Study in the Authorship of Magdalene Thoresen (1819–1903) Øvre Ervik: Alvheim og Eide
  • 2001: Eit ord - ein stein. Studiar i nynorsk skriftliv, sammen med Alvhild Dvergsdal og Asbjørn Aarseth. Øvre Ervik: Alvheim og Eide.
  • 2001: Proceedings. Proceedings / IX International Ibsen Conference, Bergen 5-10 juni 2000, sammen med Asbjørn Aarseth, Øvre Ervik: Alvheim og Eide
  • 1997: Lambda Nordica vol. 4 (med Jan Olav Gatland). Stockholm: Scandinavian University Press.
  • 1997: Amalie Skram - 150 år: nye perspektiver på Amalie Skram-forskningen, sammen med Elisabeth Aasen. Senter for humanistisk kvinneforskning, Universitetet i Bergen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c skeivtarkiv.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Pål Bjørby». Skeivt Arkiv. 11. desember 2017. Besøkt 2. april 2022. 
  3. ^ a b c d e Siri Lindstad (28. desember 2008). «Jubilerende queermisjonær». forskning.no. Besøkt 12. april 2022. 
  4. ^ «Alvheim og Eide». Besøkt 22.04.2022. 
  5. ^ Tekster på tvers : queer-inspirerte lesninger. Trondheim: Tapir akademisk forlag. 2008. ISBN 978-82-519-2376-7. OCLC 489461861.