Hopp til innhold

Puttin’ on the Ritz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

«Puttin’ on the Ritz» er en amerikansk sang, skrevet og publisert i 1929 av Irving Berlin, som ble introdusert av Harry Richman i filmmusikalen Puttin’ on the Ritz (1930).

Tittelen er hentet fra slanguttrykket «putting on the Ritz» som betyr å kle seg elegant. Uttrykket var inspirert av det luksuriøse Ritz Hotel.

Ifølge Alec Wilder, i sin studie av amerikanske populærsanger, er det rytmiske mønsteret i «Puttin' on the Ritz» det mest komplekse og provokative han hadde støtt på.[1]

Den opprinnelige versjonen av Berlins sang inneholder referanse til det da populære innfallet hos fattige, men prangende kledte Harlem-beboere, som paraderte opp og ned Lennox Avenue.

«Puttin’ on the Ritz» ble inkludert med sin opprinnelige tekst i filmen Idiot's Delight (1939, hvor den ble fremført av Clark Gable. Dette nummeret ble også valgt ut til å være med i That's Entertainment (1974).

For filmen Blue Skies (1946), hvor den ble fremført av Fred Astaire, reviderte Berlin teksten til å gjelde velstående hvite som spankulerer «up and down Park Avenue».[1]

Hitplateversjonene av «Puttin’ on the Ritz» fra den gang den opprinnelig var populær i 1929/1930 ble spilt inn av Harry Richman og Fred Astaire, som sangen særlig er knyttet til.

Andre versjoner

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Mueller, John (1986): Astaire Dancing - The Musical Films. London: Hamish Hamilton, side 267. Sitat Wilder ISBN 0-241-11749-6
  2. ^ Internet Movie Database – Young Frankenstein (1974) – Soundtracks
  3. ^ [1]
  4. ^ Irving Berlin Still on the Charts The New York Times 11. mai 1988
  5. ^ Puttin of the Ritz; songfacts.com
  6. ^ 100 Greatest One Hit Wonders of the 80s on VH1
Autoritetsdata