Purusha sukta
Puruṣasuktam (sanskrit; devanāgarī: पुरुषसूक्तम्), er en hymne i Rigveda som er dedikert til purusha eller det «kosmiske vesen».[1]
Hymnen befinner seg i maṇḍala 10 som hymne 90 (10.90). Den er en relativt sen tilføyelse som stammer fra årene 900–500 f. Kr. Hymnen kan ha oppstått for å gi en teologisk sanksjon til den stadig mer avvikende politikken til kongedømmet Kuru (1200–500 f.Kr.).
Den er den eneste hymnen som eksplisitt nevner de fire varnas, med henvisning til en hierarkisk inndeling av samfunnet.[1][2]
Hymnen finnes også i de tre andre Vedaer, men i litt anderledes former.[2]
Innhold
[rediger | rediger kilde]Hymnen beskriver den spirituelle enhet i universet. Den presenterer puruṣa, eller det kosmiske vesen, både som immanent i den manifesterte verden og likevel transcendent for den.[3] Fra dette vesen oppstod den originale kreative vilje (vishvakarma, hiraṇyagarbha eller prajāpati) som projiserer universet i rom og tid.[4] Det 7. verset gir hint om den organiske sammenvevdheten til ulike klasser i samfunnet.
Puruṣa
[rediger | rediger kilde]Puruṣa er definert i versene 2–5 som et vesen som gjennomsyrer alt bevisst og ubevisst universelt. Han er poetisk avbildet som et vesen med tusen hoder, øyne og føtter, som omslutter ikke bare jorden, men hele universet fra alle kanter og transcenderer det med ti fingres lengde – eller transcenderer det i alle 10 dimensjoner. Alle manifestasjoner, i fortiden, nåtiden og fremtiden, er Puruṣa alene.[5] Det proklameres også at han transcenderer sin skapelse. Immanensen til Puruṣa i manifestasjon og likevel hans transcendens av den ligner på synspunktene til panenteistene. Hans storhet er endog større enn det som portretteres i denne Sukta.
Skapelsen
[rediger | rediger kilde]Versene 5–15 inneholder en skapelsesmyte, hvor skapelsen startet med opprinnelsen til Virat, eller astrallegemet til puruṣa. Allestedsnærværende intelligens manifesterer seg i Virat, og dette forårsaker tilsynekomsten av mangfoldet. I versene som følger, sies det at puruṣa ofret seg selv, og frembragte fuglene, dyrene i skogen og tamdyrene, Vedaene og metrene til mantraer. Vers 12 sier at fra hans munn, armer, lår og føtter, blir de fire varnas (kategorier) født.
I versene 13–14 blir månen født av puruṣa's sinn og Solen fra hans øyne. Indra og Agni utgår fra hans munn og fra hans vitale åndedrett blir luften født. Firmamentet kommer fra hans navle, himmelen fra hans hode, jorden fra hans føtter og verdensrommets fire retninger fra hans ører.[3] Gjennom denne skapelsen, blir den underliggende enheten blant menneskeheten, og de kosmiske og guddommelige realiteter forfektet, for alt anses å ha utgått fra den samme opprinnelige virkelighet, nemlig puruṣa.[6]
Yajna
[rediger | rediger kilde]Puruṣasuktam hevder at verden er skapt gjennom en yajna eller utveksling av puruṣa. Alle former for eksistens har sitt grunnlag i denne primordiale yajna. I vers 17 hevdes det at selve begrepet yajna anses å ha oppstått fra dette opprinnelige offeret. I de siste versene er yajna fremhevet som det opprinnelige energifundament for all eksistens.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b The Rigveda: The Earliest Religious Poetry of India (Three Volume Set utg.). Oxford University Press. 2014. s. 5, 57-58, 1537-1540. ISBN 9780199370184.
- ^ a b Witzel, Michael (28. juni 2023). «The Realm of the Kuru: Origins and Development of the First State in India». Electronic Journal of Vedic Studies. 28 (1): 47, 97, 123-126. doi:10.11588/ejvs.2023.1.22065.
- ^ a b The Purusha sukta in Daily Invocations by Swami Krishnananda
- ^ Swami Krishnananda. A Short History of Religious and Philosophic Thought in India. Divine Life Society, p. 19
- ^ Aiyar, B.V. Kamesvara (1898). The Purusha Sukta. G.A. Natesan, Madras.
- ^ Koller, The Indian Way 2006, s. 44.
- ^ Koller, The Indian Way 2006, s. 45–47.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]
Wikiquote: Purusha sukta – sitater
- Oversettelse av Ralph Griffith fra Internet Sacred Text Archive
- Fortolkning fra Ramanuja-skolen.