Hopp til innhold

Pumping Iron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pumping Iron
Generell informasjon
FilmtypeDokumentar
SjangerSport
Utgivelsesår1977
Prod.landUSA
Lengde1 t. 23 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiRobert Fiore
George Butler
ProdusentRobert Fiore
George Butler
ManusforfatterRobert Fiore
George Butler
MusikkMichael Small
KlippGeof Bartz
Larry Silk
Foran kamera
MedvirkendeArnold Schwarzenegger
Lou Ferrigno
Franco Columbu
Annen informasjon
BudsjettUSD 1 million
Prod.selskapWhite Mountain Films
Premiere18. januar 1977 (New York)
Eksterne lenker

Pumping Iron er en amerikansk sportsrelatert dokumentarfilm fra 1977 regissert og produsert av George Butler og Robert Fiore. Filmen skildrer et kroppsbyggermiljø og deres forberedelser til kroppsbyggerkonkurransen Mr. Olympia. Filmens hovedfokus er på utøvere som Arnold Schwarzenegger, Lou Ferrigno og Franco Columbu. Schwarzenegger vant konkurransen. Dette var hans sjette seier i Mr. Olympia. Dokumentaren bidro til å gjøre ham kjent og samme år utgav han boka «The education of a bodybuilder» - en selvbiografisk oppskrift på hvordan en kropp pumpes opp til det ekstreme.[1]

Om filmen

[rediger | rediger kilde]

Det har blitt antatt at Schwarzenegger hadde mentale styrkefordeler som han brukte for å bryte ned sine konkurrenter mentalt under konkurransen. I dokumentarfilmen finnes flere eksempler på Schwarzeneggers «nådeløse framferd» - et av de grelleste er sekvensene der han regelrett psyker ut giganten Lou Ferrigno under Mr. Olympia-konkurransen i Pretoria i Sør-Afrika. Han antyder for eksempel at Ferrigno har bommet på formkurven. Ferrigno ble sittende med munnen full av frokost, ute av stand til å komme opp med et svar, mens Schwarzenegger fortsetter med å fortelle om hvordan han allerede, dager før konkurransen, har ringt hjem til mora for å fortelle henne at han vant.[2] Ifølge Schwarzenegger var denne hendelsen og flere andre dramatisert av aktørene selv i den hensikt å gjøre filmen mer interessant. Det var heller ikke tilfellet at Schwarzenegger uteble fra farens begravelse på grunn av at han skulle forberede seg til konkurranse.[3]

Det meste av filmen ble innspilt på Gold's Gym i California. Deler av handlingen ble dramatisert av aktørene selv.

Dokumentaren antas å ha gjort kroppsbygging kjent. Før 1977 var denne aktiviteten mer subkultur-preget.[2]

Filmen ble i 1978 tildelt en Kansas City Film Critics Circle Awards for beste dokumentar.[4]

I rollene

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]