Prøyssisklitauerne

Lietuvininkai (entall: Lietuvininkas, flertall: Lietuvininkai^[1]), eller prøyssisklitauerne er en baltisk etnisk gruppe (beslektet med litauernem og historisk sett opprinnelig litauere-^[2]) som bodde i Øst-Preussen (for det meste nord i det område som er blitt Kaliningrad oblast i Russland).

Lietuvinierne/prøyssisklitauerne var lutheranere, i motsetning til det store flertallet av litauere som er katolske. De snakket litauisk, men også tysk.

Historie

Før Første verdenskrig var deres historie sammenvevd med regionens, altså Preussens historie, og Litauens historie.

I 1918 ble prøyssisklitauerne inkludert i territoriet Memel (mens selve byen Memel (Klaipėda) hovedsakelig var befolket av tyskere, var den omgitt av landskap befolket av prøyssisklitauere).

Litauen, som hadde mistet byen Vilnius (den historiske hovedstad), tok nærværet av en litauisktalende minoritet (20 % av befolkningen) som en foranledning til å annektere Memelstripen i 1923. Dette var en kilde til spenning mellom Tyskland (som gjorde krav på territoriet befolket av 60 % tyskere), Polen (som ønsket å få et nytt maritimt utløp) og Litauen.

Men selv om de talte litauisk, var lietuvininerne mer stemt for forening med det overveiende lutherske Tyskland enn med det katolske Litauen. Dermed ble de anerkjent som «memelianere» ved folketellingene, og nektet å delta i litauiske institusjoner. Og i likhet med de tysktalende, stemte de på listene som var positive til tilknytning til Tyskland.

Etter et ultimatum ble territoriet avgitt til Det tredje rike den 23. mars 1939 og stod last og brast med Tyskland under den verdenskrig som utbrøt kort etter.

Prøyssisklitauerne ble tvunget til å forlate sine hjemland da Den røde hær rykket inn i Øst-Preussen mot slutten av Andre verdenskrig (tidlig i 1945).

I frykt for å bli massakrert eller deportert (som ble skjebnen til titusenvis av baltere i 1940 og deretter i 1945), sluttet de seg til de prøyssiske tyskerne og kursenieki (tidligere baltiske innbyggere i den kuriske landtunge) i deres flukt til Tyskland.

Kjente prøyssisklitauere / lietuvinkai

Kristijonas Donelaitis, prøyssisklitauisk dikter og luthersk prest
Pranas Domšaitis (født Franz Karl Wilhelm Domscheit), prøyssisklitauisk maler
Georg Gerullis, professor ved Albertinauniversitetet i Königsberg
Vilius Storostas (født Wilhelm Storost, også kalt Vydūnas), filosof
Otto D. Tolischus, amerikansk journalist, vinner av Pulitzerprisen
Lena Valaitis, tysk schlagersanger
John Kay (født Joachim Fritz Krauledat), kanadisk sanger, songwriter og gitarist, fra bandet Steppenwolf
Bruno Sutkus, prøyssisklitauisk snikskytter i 68. infanteridivisjon i Wehrmacht
Bruno Taut, tysk arkitekt med virket også i Japan og Tyrkia
Max Taut, tysk arkitekt
Friedrich Baltrusch, tysk politiker

Referanser

^ Nijolė Strakauskaitė (30. mars 2007). «Naujame albume – "Šiaurės Atlantidos" reginiai» (på litauisk). Besøkt 12. november 2007.
^ Pėteraitis, Vilius; m.fl. (2003). Mažosios Lietuvos Enciklopedija. Vilnius: Mokslo ir enciklopedijų leidybos institutas. s. 577. ISBN 5-420-01525-0.

Autoritetsdata

[1] Nijolė Strakauskaitė (30. mars 2007). «Naujame albume – "Šiaurės Atlantidos" reginiai» (på litauisk). Besøkt 12. november 2007.

[2] Pėteraitis, Vilius; m.fl. (2003). Mažosios Lietuvos Enciklopedija. Vilnius: Mokslo ir enciklopedijų leidybos institutas. s. 577. ISBN 5-420-01525-0.

[1]

[2]