Produksjon med kontinuerlig flyt

Innen strømlinjeformet produksjon er kontinuerlig flyt er en tilnærming til diskret produksjon som står i kontrast til partiproduksjon. Den er assosiert med strømlinjeformet produksjon ("just-in-time") og kanban, og krever en kontinuerlig undersøkelse og forbedringsinnsats som til slutt krever integrasjon av alle elementene i produksjonssystemet. Målet er en optimalt balansert produksjonslinje med lite sløsing, lavest mulig kostnad, levert til rett tid og med feilfri produksjon.

Strategien brukes vanligvis i diskret produksjon som et forsøk på å håndtere produksjonsvolumer som består av diskrete produktenheter i en flyt som derimot er mer naturlig i prosessproduksjon. Imidlertid er det en grunnleggende begrensning i de fleste tilfeller at diskrete enheter av et fast produkt ikke kan håndteres på samme måte som kontinuerlige mengder væske, gass eller pulver.

Det er mer sannsynlig at diskret produksjon utføres i partier av produktenheter som rutes fra prosess til prosess i fabrikken. Hver prosess kan tilføre verdi til partiet i løpet av en kjøretid eller arbeidstid. Det går vanligvis litt tid på å vente på prosessen i form av en kø- eller ventetid. Jo større partiet er, desto lengre tid må hver enhet vente på at resten av partiet er ferdig, før den kan gå videre til neste prosess. Denne køtiden er sløsing, såkalt muda (eller nytteløshet), og representerer tapt tid som ikke er gir økt verdi i kundens øyne. Dette sløseriet er et av de viktigste elementene som man søker å målrettet redusere og eliminere i strømlinjeformet produksjon.

Å redusere partistørrelsen i diskret produksjon er derfor et ønskelig mål: Det forbedrer responshastigheten for kunden, samtidig som forholdet mellom verdiøkende og ikke-verdiøkende arbeid forbedres. Imidlertid bør dette balanseres mot den begrensede kapasiteten til ressursene ved de verdiøkende prosessene (se muri, eller urimelighet). Kapasitet forbrukes ved omstilling når en prosess er nødvendig for å utføre arbeid på en annen del eller produktmodell enn den foregående. Tid brukt ved omstilling regnes også som sløsing (såkalt muda, eller nytteløshet), og reduserer mengden ressurskapasitet som er tilgjengelig for å utføre verdiøkende arbeid. Å redusere partistørrelser kan derimot også øke håndteringstid, risiko og kompleksitet i planlegging, og kontroll av produksjon.

Målet til paradigmet er å oppnå enstykks flyt (single-piece flow) hvor en enkelt diskret enhet av produktet flyter fra prosess til prosess. I realiteten vil da partistørrelsen være én. Dersom det ikke er noen endring i delen eller produktmodellen, må denne målsettingen balanseres mot den ekstra håndteringstiden, og arbeidssentrene som utfører prosessen vil typisk måtte plasseres i umiddelbar nærhet av hverandre i en flytlinje. Dette er ofte et kjennetegn ved produksjon med repeterende flyt, og i moderne fabrikker utføres det meste av manuell montering på denne måten.

Hvis det er en endring i en del- eller produktmodell bør prosessingeniøren også vurdere å balansere omstillingstiden mot kjøretiden. Hvis omstillingstiden er lang (som typisk kan være tilfellet med en maskin) innledes reduksjon av partistørrelser vanligvis med teknikker for oppsettsreduksjon som omstillingstrening (single-minute exchange of die).

En metodikk for produksjon med repeterende flyt er etterspørselsbasert flyt (demand flow technology) som kombinerer prinsippene for kontunuerlig flyt og etterspørselsdrevet produksjon. Produksjonsplanlegging og kontroll er knyttet til et "trekksignal" som utløses av en kundeordre eller forbruk av varelager. Et trekksignal kan også koble en prosess til nedstrøms, og synkronisere flyten til kundens etterspørsel.