Privatisteksamen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Privatisteksamen er en norsk ordning der en elev eller student (en privatist) tar eksamen uten å ha elevstatus eller studierett.[1]

Videregående skoles privatister[rediger | rediger kilde]

Noen velger å lese til eksamen på egen hånd, men det finnes ofte kurstilbud. Det er mulig å melde seg opp i de fleste fag. Oppmeldingen foregår ved utdannelsesinstitusjoner som er godkjent for å avholde eksamen. Privatister får ikke standpunktkarakter i faget, men må avlegge eksamen for å få karakter. Det betyr at man kun får eksamenskarakteren på vitnemålet. Som privatist har en heller ingen rettigheter i relasjon til den skolen hvor en melder seg på til eksamen. Det er fylkeskommunen som har ansvar for privatisteksamen, og det finnes privatistkontor i hvert enkelt fylke. I mange fylker kan man selv melde seg til eksamen via privatistweb.no. Eventuelt er det en lokal skole som fungerer som privatistkontor. I videregående opplæring er det to perioder (semestre) i løpet av et skoleår det er mulig å melde seg opp til privatisteksamen. Perioden for å melde seg opp i høstsemesteret er 15. august–15. september og perioden for å melde seg opp i vårsemesteret 15. desember-15. januar.

Eksamensavgiften fastsettes hvert år av Stortinget i Nasjonalbudsjettet. For 2013 er eksamensavgiften kr. 390,- per eksamen når man er førstegangsprivatist i faget, og kr. 800,- for forbedringseksamen.[2] Er man lærling skal man ikke betale eksamensavgift.

Både privatister og elever på videregående skole har i senere år begynt å benytte mer og mer av privatundervisning. Privatundervisningen kan foregå en-til-en eller i mindre grupper, men utenom skoletiden. Det er et supplement til skoleundervisningen.

Førstegangsprivatister[rediger | rediger kilde]

Førstegangsprivatister har ikke karakter i faget fra før og trenger derfor ikke å betale like høy eksamensavgift som forbedringsprivatistene.

  • Førstegangsprivatister med rett til videregående opplæring[3] har muligheten til å gå på en vanlig videregående skole, men velger likevel å lese på egen hånd.
  • Førstegangsprivatister uten rett til videregående opplæring er for gamle til å gå på videregående skole og de ønsker å ta fag som de ikke har fra før. Dette kan være for å fullføre vitnemål eller ta enkeltfag som kreves ved opptak til diverse linjer innen høyere utdanning.

Forbedringsprivatister[rediger | rediger kilde]

Forbedringsprivatister har allerede karakter i faget, men ønsker å få en bedre karakter, ofte for å komme inn på et studium med høye inntakskrav.

Høyere utdanningsprivatister[rediger | rediger kilde]

Antallet privatister (personer uten studierett) på høyskole- og universitetsnivå var ca. 1 700 i 2002, og var nede i knapt 600 i 2007.[4] Som privatist følger en det samme regelverket for eksamensavvikling som studenter med studierett. Privatister betaler semesteravgift som studenter med studierett, foruten et eget privatistgebyr.

Historisk perspektiv[rediger | rediger kilde]

Privatskoler og privatundervisning var vanlig i de foregående århundrene, der det å reise bort for å gå på skole var et mere drastisk tiltak. Mange kjente personer har hatt sin periode som huslærer i bedrestilte familier.

Fra nasjonallitteraturen (blant annet Bondestudentar) kjennes Heltbergs studentfabrikk som lå i Oslo. Fra mellomkrigstiden kjenner vi til at blant andre Jens Bjørneboe gikk på et privat gymnas i Flekkefjord. Gymnaset ble etter krigen til Ringards Realskole (nå nedlagt).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Skoler som tilbyr kurs