Portal:Asia/Utvalgt artikkel/oktober
Den filippinske revolusjon (1896–1898) førte til at Filippinene utropte seg uavhengig av Spania. Uavhengigheten ble kortvarig, for Spania hadde solgt Filippinene til USA i slutten av 1898, og amerikanerne respekterte ikke uavhengigheten. Uttrykket brukes også om kampen Filippinenes Kommunistiske Parti leder.
På Filippinene var det mot slutten av 1800-tallet økende uroligheter og flere mindre oppstander mot de spanske koloniherrene. Fra de fremstående filippinernes rekker (illustrados) oppstod det en gruppe som dannet propagandabevegelsen. De kjempet ikke for uavhengighet fra Spania, men for likeverd og politiske rettigheter. De tok til orde mot urett begått av kolonistyret, og særlig av de spanske katolske munkeordenene i landet. Blant propagandistene var José Rizal, Marcelo H. del Pilar og Graciano Lopez Jaena. Rizal benyttet Jesu ord Noli me tangere («rør meg ikke», Joh 20,17) i en bok som fremmet det nasjonale anliggende.
Det spanske styret hadde ført til oppstander helt siden 1600-tallet. 1872-opprøret i provinsen Cavite var viktig fordi det gjorde særlig stort inntrykk i hele landet. Spanjolene klarte å få slutt på det ved å henrette tre filippinske prester: Burgos, Gómez og Zamora, som gruppe kalt «Gomburza». Historikere mener at disse henrettelsene markerer begynnelsen på den filippinske revolusjonstid.