Marcelo H. del Pilar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Marcelo H. del Pilar
Marcelo H. del Pilar (i midten) mellom Jose Rizal (til venstre) og Mariano Ponce (til høyre)
Foto fra 1889

Marcelo H. del Pilar y Gatmaitan, populært kjent som Plaridel (født 30. august 1850 i San Nicolas (da barrio Cupang) i Bulacan i provinsen Bulacan i Filippinene, død 4. juli 1896 i Barcelona i Spania) var en av de fremste av de såkalte «propagandister» som med sitt forfatterskap kjempet for filippinsk frihet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var kinesisk-filippinsk, sønn av Julian H. del Pilar og Blasa Gatmaitan, et begavet barn som raskt lærte seg å spille piano, fiolin og fløyte. Han var også en dyktig fekter og hadde en god sangstemme.

Hans første skolegang var i et kollegium eid av Sra. Herminigilda Flores, deretter gikk han på Colegio de San Jose, og så på Santo Tomás-universitetet i Manila der han tok juridisk eksamen i 1880. Han giftet seg med sin kusine Marciana del Pilar og fikk syv barn.

Redaktør[rediger | rediger kilde]

I 1882 ble han redaktør av Diariong Tagalog – en avis som rettet sterk kritikk mot den måten |spanjolene regjerte landet og behandlet folket på. Han hadde selv sammen med Basilio Teodoro Moran, også grunnlagt avisen. Han skrev satirer mot de spanske munkeordenene, under pennenavnet «Plaridel». Hans to mest kjente verker er Dasalan at Tuksuhan ("Bønner og fristelser") og Kaiingat Kayo ("Vær forsiktig").

Da han i 1889 dro til Barcelona i Spania overtok han etter Graciano Lopez Jaena som redaktør av La Solidaridad – propagandistenes talerør i Spania. Han ble også leder for den politiske seksjonen av Asociación Hispano-Filipina de Madrid. Marcelo H. del Pilar ønsket reformer, og var ingen agitator for politisk selvstendighet. Som en av lederne för propagandabevegelsen blant filippinske studenter i Spania bidro han med artikler til La Solidaridad i Madrid, der han gikk inn for følgende dagorden:

  • At Filippinene ble en spansk provins,
  • Representasjon i det spanske parlamentet Cortes,
  • Filippinske menighetsprester fremfor spanske augustinere, dominikanere og fransiskanere,
  • Forsamlings- og ytringsfrihet; Like rettigheter for loven (for både filippinere og spanjoler).

Etter år av publikasjon fra 1889 til 1895 hadde La Solidaridad begynt å skrante under pengemangel, uten å ha avstedkommet konkreta forandringer i Filippinena. Det siste nummeret utkom den 15. november 1895.

Plaget av sykdom (tuberkulose) gikk det nedover med Marcelo H. del Pilar. Han døde den 4. juli 1896 i Barcelona.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Zaido, Gregorio F. (1984). Philippine History and Government. National Bookstore Printing Press.