Portal:Antarktis/Utvalgt artikkel/Blåhval

Blåhval.

Blåhval (Balaenoptera musculus) er det største dyret som noen gang har levd på jorden, uansett tid og art. Tungen kan veie like mye som en elefant, hjertet er så stort som en bil, og noen av blodkarene er så store at et menneske kan svømme der. Det vitenskapelige navnets epitet musculus betyr «muskuløs» men kan også bety «liten mus», noe Linné sannsynligvis var fullt klar over da han beskrev arten.

Blåhvalen er en finnhval og tilhører bardehvalene, er et sjøpattedyr som kan bli inntil 34 meter lang og veie opptil 190 tonn. Sørlig blåhval har en torpedolignende kropp og holder til på den sørlige halvkule og er tradisjonelt den fysisk største av underartene. I snitt blir den gjerne et par meter lengre enn nordlig blåhval. Den lengste blåhvalen som noen gang er målt var ei 33,58 meter lang ku som ble fanget ved Grytviken i Sør Georgia i 1909.

Det var rikelig med blåhval i de fleste hav fram til begynnelsen av det 20. århundre. Årsaken til at det ikke var fangst av blåhval før skyldes i hovedsak at blåhvalen er et hurtig dyr. Før granatharpunen ble oppfunnet på 1860-tallet var ikke hvalbåtene tilstrekkelig hurtige og manøvreringsdyktige til å jakte blåhval. Det ble det imidlertid en endring på da nordmannen Svend Foyn i 1864 monterte Erik Eriksens oppfinnelse, granatharpunen, på den dampdrevne hvalfangstskuta «Spes & Fides». Harpunen ble skutt ut av en såkalt harpunkanon montert i baugen på båten. Etter dette blomstret hvalfangstnæringen til høyder som nesten utryddet både blåhvalen og flere av dens slektninger.