Pompadour

Madame de Pompadour (1721–1764) i blomstra silkekjole

Maleri: François-Hubert Drouais, 1763-1764

Pompadour eller pompadur er betegnelse på flere moteelementer som, med rette eller ikke, er oppkalt etter den franske Madame de Pompadour, Ludvig 15.'s elskerinne fra 1745. Det gjelder blant annet et kraftig silkestoff med blomstermønster, en poseformet dameveske som er laget av dette stoffet og har rynkesnor, et pyntebånd, en kjole og en hårfrisyre for kvinner og menn, formet som en høy «rockesveis». Pompadour er dessuten navn på en retning innen rokokkostilen fra cirka 1745 til 1764.

Dameveske[rediger | rediger kilde]

Pompadur er også ei poseforma dameveske som vanligvis er sydd av tøy]og rynka sammen øverst med snor eller bånd. Veska kom på moten i siste del av 1700-tallet. Den blir også kalt «markisa av Pompadour», ei fransk hoffkvinne og offisiell kongelig elskerinne, som var trendsetter i rokokkotida. Pompadurar ble lagd av silketøy med blomstermønster som også hadde fått navn etter henne.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Satengpompadur fra Frankrike rundt 1799
Pompadur, kanskje fra Fankrike rundt 1800
Europeisk pompadur med perlebroderi fra rundt 1830
Svart pompadur pynta med melonsteiner, fra USA rundt 1860
Hvit silkepompadur med blomster, nå ved Norsk Folkemuseum
Brodert pompadur brukt i Tolga i Hedmark, nå ved Norsk Folkemuseum
Utstillingsdokke med moteklær fra 1830-åra og pompadur

Frisyre[rediger | rediger kilde]

Pompadour er navn på flere moteartikler og -fenomener knyttet til Madame de Pompadour, deriblant en hårfrisyre med overdrevent høyt, bølgeformet topphår.

Løst, oppsatt hår var en viktig del av Gibson Girl look, et amerikansk kvinne- og moteideal skapt av tegneren Charles Dana Gibson omkring år 1900
Rockemusikeren Elvis Presley (1935-1977) i 1957 med moteriktig hårklipp med overdrevent høyt, bakoverstrøket pannehår
Østtysk pasient og lege 1973 med pompadur i form av en «rockesveis»
Den danske kong Christian VII (1749-1808) i tidsriktig frisyre med pompadur ca. 1775. Maleri av Jens Juel, nå i Frederiksborgmuseet.