Tupé

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Reiner, amerikansk komiker og TV-vert født 1922, med og uten tupé, en personlig tilpasset halvparykk, 1964.
John Mica, amerikansk politiker født 1943, med tupé. For øvrig er velstelt, kort hår, glattbarbert ansikt og dress med skjorte og slips blitt et nøytralt og ofte tillitvekkende standardantrekk for mannlige politikere og næringslivledere i vestlig tradisjon.
Politikeren J. Hamilton Lewis (1873 – 1961) med karakteristisk krøllete tupé. Maleri fra 1930-tallet.
Den amerikanske skuespilleren og danseren Fred Astaire (1899-1987, til venstre) med tupé, med kollegaen Robert Wagner 1969.
Pat Boone, popsanger født 1934, med tupé 2007.

Tupé er løshår i form av en liten parykk som dekker issen og forhodet. Slike halv- eller delparykker brukes vanligvis av menn for å skjule skallethet på toppen av hodet. Tupéer brukes også som maskeringsutstyr i teater og film.

Historie og bruk[rediger | rediger kilde]

Etymologi (ordbakgrunn) og forløpere[rediger | rediger kilde]

Tupé kan på norsk bety både «halvparykk» og «høy pannelokk», «hårtopp», «pannelugg» eller «krusete pannehår». Å tupere vil si «å gre håret opp så det ser fyldig ut».

Ordet er fransk og betød opprinnelig «(krusete) pannehår» eller «parykk med pannehår satt opp i en topp eller i bukler», en frisyre som var på moten i siste halvdel av 1700-tallet og som i noen sammenhenger kalles pompadur. Tupé kalles imidlertid postiche på fransk i dag. Også på norsk kan postisj brukes om små halvparykker. Den franske betegnelsen tour, eller tur, kan brukes om kransformet løshår for å gi det naturlige håret mer fylde.

Framstilling og bruk av halvparykker i nyere tiders herremote[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske konservative politikeren William V. Roth, Jr. (1921–2003) bar grå tupé.

Tupéer kan kjøpes hos parykkmakere og enkelte frisører. De kan også bestilles via internett, men bør tilpasses brukeren for å virke mest mulig naturlig; i motsetning til større parykker, som ofte skal virke «ekte», men også kan bæres som utkledt pynt eller i seremonielle sammenhenger, skal tupéer alltid framstå som bærerens virkelige hodehår. Tupéer lages av syntetisk hår, menneskehår (naturhår) eller pels fra dyr (angorahår, bøffelhår, geitehår, hestetagl) som sys fast til en bunn (montur) som er målt til. De festes til issen med et spesiallim, i bærerens eget hår eller ved hjelp av et gummibånd.

Menn, og noen kvinner, bruker tupé for å skjule naturlig eller sykelig håravfall, tynt hodehår og uønsket «tonsur», det vil si blank skalle og hårvekst bare på sidene og i nakken. Grunnen er ofte at noen kan oppleve skallethet som tegn på alderdom, sykdom og svakhet. Hårløs skalle er imidlertid et naturlig fenomen hos mange, særlig menn. Dessuten varierer frisyremotene, og et hode uten hår, eventuelt som er glattbarbert, har tidvis vært ansett som spesielt mandig.

Galleriet viser et lite utvalg amerikanske kjendiser som er kjent for å ha brukt eller bruke tupé.

Vitsing med tupéer[rediger | rediger kilde]

Theodor Kittelsens tegning «Fanden og futen»[2] viser Fanden som fanger futen, «en riktig flåer», med komisk tupé som faller av. Illustrasjon fra Asbjørnsen og Moe: Illustrerede eventyr, udvalgte folkeeventyr fra 1907.

I mange komedier, farser og liknende blir det vitset med menn med tupéer. Ofte er det komiske situasjoner der gamle eller lite attraktive menn, gjerne med en viss makt, er utstyrt med løshår som passer dårlig, sitter feil eller faller av. Deres forfengelighet og pinlig dårlige selvinnsikt blir latterlig og tapet av status befriende for tilskueren.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]