Pommac

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pommac
Introdusert1919

Pommac-reklame: Design til lysreklame for Pommac. Pommac-skiltet ble produsert av firmaet Svenska Neon, sannsynligvis på slutten av 1930-tallet.
Pommac-skiltet ved Stureplan[1] i Stockholm, fotografert i 1963. Skiltet bestod av neonrør med blått, rødt, grønt og gult lys. Pommac-flasken var 6,5 meter høy med kontur av blått neonlys på venstre side; denne designen var ikke bare estetisk begrunnet, men også en løsning for å slippe å dra konstruksjonen tvers over to vinduer. Gjennom flasken gikk teksten "drick väl avkyld" (norsk: "drikk godt avkjølt") med røde, lysende bokstaver. Til høyre for flasken hadde skiltet et champagneglass med pommacbobler som steg mot himmelen. Glasset hadde grønne konturer og pommac-gult innhold. Boble-effekten oppnådde produsenten ved hjelp av blinkende lyspærer. Under bildet stod ordet "POMMAC" i store, gulgrønne bokstaver.

Pommac er en svensk brus som har eksistert siden 1919. Oppskriften er hemmelig, men det sies at den inneholder ca. 25 fruktsorter.[2]

Carlsberg besluttet i 2004 å legge ned produksjonen på grunn av sviktende salgstall,[2] men etter at 50 000 skrev under på en protestliste, besluttet Carlsberg å fortsette salget.[3]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Pommac ble skapt av Anders Lindahl[4] (født i Närke i 1860), og lansert i 1919.[4] Lindahl produserte også legemidler som Lazarol og Lazarin og vaskemiddelet Vita Tvättbjörn. Anders Lindahl eide flere fabrikker, bl.a. Kallebäcks Vattenfabrik i Göteborg, som lå der Världskulturmuseet ligger i dag. Der arbeidet laboratoriesjef Alfred Nummelin, som blandet ulike ekstrakter med vann, og tilsatte kullsyre. De ulike blandingene ble sendt til Stockholm, der de ble prøvesmakt av Anders Lindahl. Den endelige versjonen ble kalt Pommac, et navn som er en kombinasjon av Pommery og Cognac.

Pommacs store gjennombrudd kom på Göteborgsutstillingen 1923. Etter Lindahls død i 1932 ble firmaet Fruktus, som markedsførte Pommac, drevet av sønnen Frithjof Lindahl.

Reklame[rediger | rediger kilde]

Blant det reklamemateriellet som har vært benyttet til å markedsføre Pommac siden lanseringen i 1919, står kanskje kunstneren Isaac Grünewalds reklameplakat i en særstilling. Grünewalds originalmaleri viser i bildets nedre kant et ungt par foran et rundt bord med hvert sitt høystettede glass foran seg. Bordet er skjermet for solen av en solparasoll. Kvinnen og mannen er vendt halvveis mot hverandre, som i en hyggelig passiar. Glassene er fylt av en gyllenbrun drikk. Fremfor paret – og oppover i bildeflaten – ser man en scene som kan være hentet fra en fasjonabel strandpromenade; man ser flere solparasoller og nederst ved strandkanten et yrende folkeliv. Bildet er egnet til å lede tankene hen på feriestemning og glade sommerdager.[5]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Også i Norge ble det solgt drikkevarer under merkenavnet Pommac. En knapp uke før 17. mai i 1956 ble det eksempelvis rykket inn følgende annonse på førstesiden i Nordlands Avis:[6]


Prøv POMMAC
den nye drikken
med den nye smaken

Har De prøvd POMMAC – drikken med den friske, rene smak og utsøkte vinbouquet? En kjølig POMMAC servert i vakre glass er en herlig forfriskning, men samtidig også en kultivert matdrikk. POMMAC koster noen øre mer – men gir Dem også mer – og er skattet av alle ved alle anledninger.

POMMAC
den moderne drikken
for moderne mennesker

Imidlertid var Pommac blitt introdusert på det norske markedet flere tiår tidligere; i 1938 stod det for eksempel om Pommac som et alternativ til alkoholholdige drikker i en bok utgitt av psykiateren Trygve Braatøy på Tiden Norske Forlag.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Han tjänar minst av Stureplansprofilerna». Nyheter24 (svensk). 28. november 2012. Besøkt 27. juli 2018. 
  2. ^ a b «Ingen mer Pommac». Aftonbladet (svensk). 5. november 2004. Besøkt 28. juli 2018. 
  3. ^ «Protesterna räddade Pommac». Sydsvenskan (svensk). 12. november 2004. Besøkt 28. juli 2018. 
  4. ^ a b «Nu är det slut på läsken, Pommac». Aftonbladet (svensk). 6. november 2004. Besøkt 28. juli 2018. 
  5. ^ Sten Möllerström (1977). «Glad kunst!». www.nb.no (norsk). Besøkt 28. juli 2018. 
  6. ^ «Nordlands Avis». www.nb.no (norsk). 11. mai 1956. Besøkt 28. juli 2018. 
  7. ^ Trygve Braatøy (1938). «Sorger og sinnslidelser». www.nb.no (norsk). Tiden Norsk Forlag. Besøkt 28. juli 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]