Plankeveien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Cudriobakken» er en del av Plankeveien i Østmarka. Den er oppkalt etter Karen Cudrio, som skal ha utbetalt lønningene til skogsarbeiderne her.[1]

Plankeveien brukes om særlig to tidligere veier til Oslo/Christiania fra øst. Den ene følger omtrent det som i dag er Strømsveien/Gamle Strømsvei, fra nordenden av Øyeren til Galgeberg. Den andre går gjennom Østmarka fra Kirkebygda i Enebakk via Børter og Rausjøgrenda fram til Rustadsaga og Oslo. Denne veien er ført på kommunens gule liste over verneverdige objekter.[2] Veiene fikk navnet på grunn av den omfattende transporten av plank til Christiania. Plankelassene skulle til bordtomtene ved munningen av Akerselva, der de ble skipet ut i Europa. Ifølge P. Chr. Asbjørnsen var det ikke noe fornøyelig bekjentskap å treffe på plankekjørerne.[3] De sperret ofte trafikken der de kom i rekker på opptil 50 lass. På 1840-tallet kunne det ifølge Byantikvaren gå hele 1000 lass gjennom Groruddalen hver dag.[4] Dette var en tid den mest trafikkerte vegstrekning i hele Skandinavia.[5] Det skal ha vært over 2000 kjørere og 4-5000 hester i sving med å kjøre plank mellom Øyeren og Christiania.

Den sørlige veien ble besørget anlagt av Karen Cudrio[6] (født Hofgaard), enke etter Peder CudrioRustad gård.[7] Veien går om vinteren over isen på Børtervanna og opp til Rausjø, hvor den svinger nordover mot Skjelbreia og går videre til Eriksvann, Sør-Elvåga og over til Nøklevann, Rustad gård og Rustadsaga, Østensjøvannet og ned til byen. Plankeveien ble brukt fram til Enebakkveien sto ferdig omkring 1865.[8] Den delen som går i Marka, er ryddet og merket som skiløype. Og hver høst kan man følge «Plankemarsjen», en turmarsj som går fra Kirkebygda i Enebakk til Rausjøgrenda.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Cudriobakken». Skiforeningens markadatabase. Besøkt 31. mai 2014. 
  2. ^ (no) «Plankeveien». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  3. ^ «Plankekjørerne». Runeberg.org. Besøkt 8. januar 2017. 
  4. ^ «Fra stier og tråkk til 4-felts motorvei» (PDF). Kulturminneatlas for Groruddalen. Arkivert fra originalen (pdf) 27. august 2006. Besøkt 8. januar 2017. 
  5. ^ Taugbøl: Kulturminneatlas Follo, s. 86
  6. ^ Karen Cudrio på Lokalhistoriewiki
  7. ^ Ekanger, K.; Helle, E.; Kveim , A; Selgård (2000). Bøler er stedet. s. 47-49. ISBN 82-995666-0-6. 
  8. ^ «Syklistenes Landsforening om Østmarka og Plankeveien». Arkivert fra originalen 3. mars 2014. Besøkt 3. mars 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]