Plaek Pibulsonggram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Plaek Pibulsonggram
PPS 2.JPG
Født14. juli 1897[1][2]Rediger på Wikidata
NonthaburiRediger på Wikidata
Død11. juni 1964[1][2]Rediger på Wikidata (66 år)
SagamiharaRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, militærRediger på Wikidata
Embete
  • Thailands statsminister (1938–1944)
  • Thailands statsminister (1948–1957) Rediger på Wikidata
Utdannet ved Chulachomklao Royal Military AcademyRediger på Wikidata
Ektefelle La-iad BhandhukraviRediger på Wikidata
Barn Nitya PibulsonggramRediger på Wikidata
Parti Khana RatsadonRediger på Wikidata
Nasjonalitet ThailandRediger på Wikidata
Gravlagt Wat Phra Si Mahathat[3]Rediger på Wikidata
Utmerkelser
11 oppføringer
Order of the Nine Gems, Chula Chom Klao-ordenen, Den hvite elefants orden, Thailands krones orden, øverstkommandør av Legion of Merit, storbånd av Den oppadstigende sols orden, Sikatuna-ordenen, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Paulowniablomstenes orden, Den tyske ørns fortjenesteorden, Grand Cross of Naval Merit with white badge (1955)[4]Rediger på Wikidata
Signatur
Plaek Pibulsonggrams signatur

Feltmarskalk Plaek Pibulsonggram (thai: แปลก พิบูลสงคราม; IPA: plɛ̀ːk pʰí.būːnsǒŋkʰrāːm; (født 14. juli 1897 i Nonthaburi, Thailand, død 11. juli 1964 i Sagamihara, Kanagawa, Japan), ofte kjent som Phibun Songkhram eller bare Phibun, født Plaek Khittasangkha, var en thailandsk (etnisk kantonesiskkinesisk-thai) offiser og politiker som tjente som tjente som landets statsminister, eller kanskje mer nøyaktig militærdiktator[5], fra 1938 til 1944 og fra 1948 til 1957, inkludert mesteparten av tiden da Thailand var involvert i Stillehavskrigen under andre verdenskrigJapans side.

I 1938 tok Phibun over som leder av Khana Ratsadons militære faksjon, samtidig som han ble Statsminister etter Phraya Phahonphonphayuhasena. Etter utbrudet av andre verdenskrig lyktes han, med Japans innblanding, å få Frankrike til å gi fra seg noen områder som Thailand gjorde krav på. Følgene av dette var at han signerte en pakt med Japan som ga japanerne adgang til å bygge ut baser i Thailand.[6]

I 1949 omdøpte han landet fra Siam til Thailand. Landet ble kalt Thailand også under krigen, men da Pridi Banomyong, lederen av motstandsbevegelsen mot japanerne, fortrengte Phibun, ble navnet forandret tilbake til Siam.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Pibul Songgram, Munzinger IBA 00000001375, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Luang Pibul Songgram, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pibul-songgram-luang, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.khaosodenglish.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ BOE ID BOE-A-1955-15610[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Reynolds, Bruce (2004). «Phibun Songkhram And Thai Nationalism in the Fascist Era». European Journal of East Asian Studies. 1. 3: 99–134. ISSN 1568-0584. doi:10.1163/1570061033004686. Besøkt 2. april 2022. 
  6. ^ Langeland m.fl. side 532
  7. ^ «Nordlands Framtid 1949.06.04». Bodø. 1949-06-04. s. 2. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Phraya Phahol Pholphayuhasena 
Emblem of Thailand.svg
Thailands statsminister

Etterfølger:
 Khuang Abhaiwongse 
Forgjenger:
 Khuang Abhaiwongse 
Emblem of Thailand.svg
Thailands fungerende statsminister

Etterfølger:
 Seg selv 
Forgjenger:
 Seg selv 
Emblem of Thailand.svg
Thailands statsminister

Etterfølger:
 Pote Sarasin