Pikarder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pikarder (tsjekkisk: pikarti) var taborittenes ekstreme venstre fløy under husittbevegelsen i Böhmen1400-tallet. Pikard-ideologien representerte den kristne millenarismen og en tilbakevending til idealene fra tidlig kristendom; de ble betraktet som en ny-adamittisk sekt.

Navnet kommer enten fra en forvrengning av ordet begard eller fra valdenserne, som kom til Böhmen fra Picardie i 1418.[1]

Pikardene mente at tiden var inne for tusenårsriket på jorden; riket for sosial rettferdighet, og ba om bistand i etableringen gjennom den nådeløse væpnede kampen mellom folket («Guds utvalgte») mot syndere, «Guds fiender» – konger, adelsmenn og det rike presteskapet. De forkynte universell likestilling og motsatte seg kirkens hierarki og sakramenter.

Pikardene spilte en avgjørende rolle i fremveksten av og i den første fasen av den husittiske bevegelsen. De prøvde å sette ideene sine ut i livet, særlig etablerte de en utjevningspolitikk i noen byer (Tábor, Písek). I februar 1421 ble de utvist fra Tábor og bosatte seg på en øy i elven Lužnice nær borgen Příběnice. I slutten av mars tok den taborittiske generalen Jan Žižka øya i besittelse, ødela samfunnet og drepte mange pikarder, men flere titalls mennesker klarte å rømme. I oktober ble de sporet opp og brent offentlig på bålet. Totalt ble rundt 75 pikarder brent av taborittene i denne perioden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Picards | Encyclopedia.com». www.encyclopedia.com. Besøkt 3. oktober 2021.