Pier Luigi Farnese
| Pier Luigi Farnese | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. nov. 1503 Roma | ||
| Død | 10. sep. 1547 (43 år) Piacenza | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militær, katolsk prest |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Gerolama Orsini |
||
| Far | Paul III |
||
| Mor | Silvia Ruffini |
||
| Søsken | Costanza Farnese, Ranuccio Farnese |
||
| Barn | Alessandro Farnese den yngre, Ottavio Farnese, Ranuccio Farnese, Vittoria Farnese, Orazio Farnese, Duke of Castro |
||
| Nasjonalitet | Spania |
||
| Gravlagt | Isola Bisentina |
||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Pier Luigi Farnese (født 19. november 1503 i Roma, død 10. september 1547 i Piacenza) var utenomekteskapelig sønn av Alessandro Farnese, den senere pave Paul III, og den første hertugen av Parma.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Pier Luigi Farnese var sønn av daværende kardinal Alessandro Farnese og sannsynligvis Silvia Ruffini - en romersk adelsfrue som Alessandro også hadde tre andre barn med: Constanza, Paolo og Ranuccio.
Hans utekte status plaget Pier Luigi hele livet, og bidro utvilsomt til å prege ham. Adelsfolk i Piacenza hadde det med å formærme ham som «pavens bastard». Som den eldste og høyest elskede sønn bøe han sammen med sin bror Paolo legitimert som toåring i 1505 av pave Julius II.[1] Han fikk som skolemester en fremstående humanist, Baldassarre Malosso di Casalmaggiore, kalt «Tranquillus», og utviklet tidlig en forkjærlighet for krig og befestninger.
Ekteskap[rediger | rediger kilde]
Aleksander var oppsatt på å gjøre Pier Luigi til overhode for familien Farnese, og arrangerte et gunstig ekteskap for ham med Gerolama Orsini, datter av Lodovico, greve av Pitigliano. I 1513 ble ekteskapskontrakten skrevet, og i 1519 stod bryllupet.
Til tross for et kjærlighetsløst ekteskap forble Gerolama en trofast og hengiven hustru, og tolererte med verdighet Pier Luigis utskeielser, brutalitet og ekstravaganser. Forsinkelser av byggingen av palasset i Gradoli betød at det unge paret måtte bo i slottet i Valentano. Det følgende år ble deres første sønn, Alessandro, født.[2]
Pavens sønn[rediger | rediger kilde]
Etter at faren i 1534 hadde blitt valgt til pave, utnevnte han i 1537 Pier Luigi til kirkens gonfaloniere, hertug av Castro og gav ham samtidig store besittelser.
Pier Luigi Farnese opptrådte som formidler mellom paven og keiser Karl V, og ble i 1538 også utnevnt til markgreve av Novara. I 1545 fikk han Hertugdømmet Parma for seg og sine etterkommere, og overgav Hertugdømmet Castro til sin tredje sønn Orazio.
Pier Luigis forsøk på å ta Hertugdømmet Parma i besittelse, endte med at han ble drept av adelen i Piacenza. Hertugdømmet ble tatt med makt av keiserlige tropper to dager senere.
Etterkommere[rediger | rediger kilde]
Pier Luigi Farnese ble i 1519 gift med Gerolama Orsini (død 1570), datter av Luigi Orsini, og hadde minst fem barn:
- Alessandro Farnese (1520–1589), kardinaldekanus
- Ottavio Farnese (1524–1586), hertug av Parma og Piacenza fra 1547, hertug av Castro fra 1553
- Orazio Farnese (død 18. juli 1553, hertug av Castro 1545), gift 13. februar 1552 med Diana (født 1538, død 11. januar 1619), utenomekteskapelig datter av Henrik II av Frankrike
- Ranuccio Farnese (født 11. august 1530, død 1556), kardinal
- Vittoria Farnese, gift med Guidobaldo della Rovere, hertug av Urbino (født 1513, død 1574)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Williams, George L.: "Papal Genealogy: The Families and Descendants of the Popes". McFarland & Co Inc, 2004. 76. ISBN 0-7864-2071-5
- ^ Giovanni Drei, I Farnese, Parma, 1950