Picea schrenkiana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Picea schrenkiana
Skog i nærheten av Karakol
Nomenklatur
Picea schrenkiana
Fisch. & C.A.Mey.
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseNakenfrøede planter
OrdenBartrær
FamilieFurufamilien
SlektPicea
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig

Økologi
Habitat: skogdannende
Utbredelse: Tian Shan, nordlige Pamir

Picea schrenkiana er en granart. Krona er smal, og trærne blir opptil 60 m høye med en stammediameter på 200 cm.

Den er utbredt i fjellkjedene Tian Shan og nordlige Pamir, som ligger i Kirgisistan, Xinjiang i Kina og lengst øst i Kasakhstan. Her vokser den 1300–3000 moh. Den danner som regel rene bestander, men vokser av og til sammen med en underart av sibiredelgran (A. sibirica subsp. semenovii).[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Picea schrenkiana i et arboret i Polen