Philip Abelson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Philip Abelson

Philip Hauge Abelson (født 27. april 1913 i Tacoma, død 1. august 2004 i Bethesda, Maryland) var en av USAs første atomfysikere og deltok blant annet i Manhattanprosjektet, som utviklet den første atombomben.[1]

Philip Hauge Abelson var sønn av Ellen Hauge, som utvandret fra Skjolden i Luster kommune.

Han ble utdannet ved Washington State University hvor han studerte kjemi og fysikk, og senere fra University of California, Berkeley hvor han fikk en Ph.D i kjernefysikk. Ved Berkeley arbeidet han for Ernest Lawrence. PÅ denne tiden var han blant de første som kunne verifisere en kjernefysisk fisjon. Han arbeidet senere med Luis Alvarez, og senere med Edwin McMillan da han oppdaget Neptunium 8. juni 1940, noe McMillan fikk Nobelprisen for.[1]

Mot slutten av andre verdenskrig ble Abelson utnevnt til sjef for Naval Research Laboratory, som blant annet bidro til å utvikle USAs første atomdrevne ubåt.[1]

Etter krigen var Philip Hauge Abelson tilknyttet Carnegie-stiftelsen, blant annet som leder for Washington Geofysiske Laboratorium fra 1951 til 1971. Fra 1962 til 1984 var han redaktør av tidsskriftet Science.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]