Peter Lacy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peter Lacy
Født29. sep. 1678[1]Rediger på Wikidata
Killeedy
Død19. apr. 1751Rediger på Wikidata (72 år)
Riga
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
EktefelleMarta Filippina von Funcken
BarnFranz Moritz von Lacy
Helena Countess von Laccy
Katharina Maria Eleonora Countess von Lacy
NasjonalitetIrland
UtmerkelserRidder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Den hvite ørns orden
Andreasordenen

Peter Lacy.

Peter Lacy, også kjent som Peter von Lacy eller Pjotr Petrovitsj Lassi, (født 26. september 1678 ved Limerick i Irland, død 19. april 1751 i Riga) var en irsk-russisk offiser fra Limerick i Irland, og senere general og adelsmann i tjeneste hos tsaren i Russland. Han var formelt guvernør for det russiske Guvernementet Livland 17271751.[2]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Han var en stund i Frankrike fra oktober 1691, men forlot Ludvig XIVs solkeiserdømme til fordel for militær tjeneste i Østerrike. I østerriksk tjeneste i Russland fra 1697, med slaget ved Narva og feltoperasjoner i Livland, ble han skadet under den store nordiske krig mot Sverige og forfremmet til oberst. Året etter ledet han en brigade mot svenskene i slaget ved Poltava, og tok tjeneste hos prins Anikita Repnin, som var guvernør i Livland. Lacy var blant de første som inntok Riga, og ble i 1712 kommandør på borgen i byen. I 1719 var han med marinestyrken til Fjodor Apraksin, og gikk i land og ødela svenske våpenarsenaler og -fabrikker ved Umeå.

i 1726 ble Lacy øverstkommanderende i Livland etter Repnin, og tre år senere guvernør i provinsen. Her ble han kjent med grevinnen av Kurland, den senere tsarina Anna av Russland, som gjorde Lacy til øverstkommanderende. Han beseiret polakkene i Den polske tronfølgekrig i 1734, og han ble russisk øverstkommanderende i den russisk-tyrkiske krig fra 1736. Etter seieren over tyrkerne 1739 tok han igjen aktivt opp guvernørposten i Livland.

Peter Lacy var igjen øverstkommanderende under den russisk-svenske krig, vant en knusende seier over svenskene ved Villmanstrand i august 1741, og erobret i praksis hele det sørlige Finland året etterpå. Etter dette forble han aktiv guvernør og øverstkommanderende i Livland til sin død i Riga 19. april 1751.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ bok, books.google.fr, besøkt 28. januar 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ A ja O Taskuteatmik Eesti, utgitt av forlaget Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007, side 127.