Anikita Repnin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Anikita Repnin
Repnin anikita.jpg
Født 1668
Moskva
Død 14. juli 1726
Riga
Far Q4393454
Barn Vassili Repnine
Nasjonalitet Russland
Religion Ortodoks
Utmerkelser Ridder av Sankt Alexander Nevskij-ordnen, Den hvite ørns orden, Skt. Alexander Nevskijordenen, Andreasordenen

Anikita Repnin (født 12. august 1668 i Moskva, død 3. juli 1726 i Riga) var en russisk adelsmann og general. Han utmerket seg under den store nordiske krig og inntok Riga i 1710.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Anikita Repnin kom fra en kjent russisk adelsfamilie. Hans far, fyrst Ivan Borisovitsj Repnin, var sjefen for Den sibirske prikaz. Da Anikita Repnin fylte 16 år, ble han bragt til den elleveårige Peter I som spalnik (kammerpasje) (i 1683).

Virke[rediger | rediger kilde]

Han var en nær medarbeider av Peter den store, som han også hadde vokst opp sammen med. Da Sofia Aleksejevna ble satt inn som regent i 1689, fulgte han Peter til klosteret Troitse-Sergijeva Lavra, og dro deretter selv til Azov for å slutte seg til kampene i den russisk-tyrkiske krig (1686-1700). I løpet av disse kampene ble han forfremmet til general.

Deretter deltok han aktivt i kampene i den store nordiske krig. I begynnelsen av krigen reiste han til Novgorod for å rekruttere nye styrker. Samtidig ble han utnevnt til Novgorods guvernør. I mars 1701, på grunn av avtalen med den polske konge August II, ble Repnin sendt med 19 infanteriregementer til Livland for å forsterke feltmarskalk Steinaus armé. Etter nederlaget som Steinau led mot Karl XII ved Riga førye Repnin sin hær over Druja og Opotjka til Pskov og forente den med generalfeltmarskalk Sjeremetevs armé.

Senere deltok han i Nöteborgs (1702), Nyenskans (1703) og Narvas (1704) erobringer, og fra slutten av 1704 til 1707 førye han småkrig mot svensker i Baltikum og Hviterussland.

I slaget ved Golovtsjin (1708) førte Repnin befsl over russiske styrker på venstreflanken. Svenskene drev bort hans divisjon, som retirerte i uorden til en skog. Han klarte å stanse sine styrker og gjenoppta striden, men da patronene tok slutt ble han tvunget til å fortsette retretten.

Peter den store var misfornøyd med Repnins handlemåte i slaget, og derfor stilte han generalen for krigsrett, der han ble degradert til menig soldat.

Han gjenopprettet sin posisjon etter den rolle han spilte i seieren i slaget ved Lesnaja. Under slaget ved Poltava hadde han kommandoen over sentrum, og ble deretter overført til området ved Østersjøen.

Han var deretter guvernør for det russiske Guvernementet Livland i perioden 17191726,.[1] Han etterfulgte Aleksandr Danilovitsj Mensjikov som krigsminister da Mensjokov falt i unåde og Katarina I gjorde ham til feltmarskalk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ A ja O Taskuteatmik Eesti, utgitt av forlaget Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007, side 127.