Pesten i Marseille

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Michel Serre (1658–1733): Vue du Cours pendant la peste de 1720.
Serre: Scène de la peste de 1720 à la Tourette, med den heroiske aristokraten Chevalier Roze som hjelper folk på Tourette-esplanaden i Marseille.

Den store pesten i Marseille var en epidemi av byllepest som startet i Marseille i Frankrike og som spredte seg i provinsene rundt mellom 1720 og 1722. Den regnes som det siste større utbruddet av byllepest i Europa. Den forårsaket omkring hundre tusen menneskers død.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

På grunn av tidligere pestepidemier hadde Marseille etablert et karantenesystem for å beskytte byen mot epidemier som kunne true når handelsskip anløp. Byen hadde i 1348 vært rammet av svartedauden, som kom tilbake i bølger frem til 1361, og på nytt i 1580, 1582 og i 1649–1650.[1]

I 1720 kom bakterien yersinia pestis til Marseilles havn fra Levanten med handelsskipet «Grand-Saint-Antoine». Fartøyet hadde seilt ut fra Sidon i Libanon, etter tidligere å ha anløpt Smyrna, Tripoli og det pestrammede Kypros. En tyrkisk passasjer var den første som var blitt smittet og døde etter kort tid. Så døde flere av mannskapet og skipslegen. Skipet ble nektet å anløpe Livornos havn.

Peste-marseille.svg

Da det ankom Marseille ble det straks satt i karantene i lazaret av havnevesenet.[2] Siden Marseille hadde monopol på den franske handelen med Levanten var det store mengder importerte varer i havnelagrene. Byen var på den tid i ferd med å ekspandere sin handel til andre deler av Midtøsten og med markeder i Den nye verden.

Mektige handelsmenn i byen trengte silke og bomull fra skipet før det tilstundende markedet i Beaucaire, og de klarte å presse myndighetene til å forkorte karantenen.

Rester av mur de la peste i Provence

Noen få dager etter brøt sykdommen ut i byen. Hospitalene ble raskt overfylte, folk ble grepet av panikk og syke ble drevet fra sine hjem og ut av byen. Det ble anlagt massegraver, men de ble raskt fylte. Antallet døde oversteg byens kapasitet, og etter en tid lå tusener av lik spredt eller i hauger rundt om i byen - noe som er blitt anskueliggjort også i malerier.

Blant forsøkene på å stanse spredningen av pesten var en lov gitt av parlamentet i Aix som foreskrev dødsstraff for enhver ferdsel mellom Marseille og det øvrige Provence. For å håndheve bestemmelsen ble det bygd en pestvoll, mur de la peste. Den var av stein, to meter høy og 70 cm tykk, med vaktposter noe bakenfor selve muren. Rester av muren kan fortsatt ses på forskjellige steder på Plateau de Vaucluse.

I løpet av en toårsperiode døde 50 000 av Marseille samlede folketall på 90 000. I tillegg døde 50 000 i andre deler dit pesten spredte seg, så langt som til Aix-en-Provence, Arles, Apt og Toulon. Det er anslått dødsraten til å ha vært mellom 25% og 50% for dette større området, i byen Marseille ca 40%, rundt Toulon over 50%, og områdene rundt Aix og Arles 25%.

Fra en massegrav fra perioden 1720–1721 i Martigues.

Etter at pesten la seg styrket den kongelige regjeringen pestforsvaret i havnen. Lazaret d'Arenc ble anlagt langs vannkanten. En dobbel linje med fem meter høye murer omgav anlegget, med en mindre åpning mot havet stor nok for mindre båter som bragte varene inn fra skipene ute i havnen. Handelsmenn, mannskaper og last måtte bestå inspeksjon på en øy lenger ute i havnen.[3]

Nyere forskningsfunn[rediger | rediger kilde]

I 1998 foretok forskere fra Université de la Méditerranée en utgravning av en massegrav for pestofre.[4] Utgravningen gjorde det mulig å undersøke mer enn 200 skjeletter i 2. arrondissement i Marseille. Moderne laboratorietesting og ny granskning av arkivmateriale ble brukt for å tidfeste massegraven og omstendigheten som gjorde at den ble anlagt. Ved rekonstrueringen av en hodeskalle fra at 15 år gammel gutt fikk man det eldste historiske bevis for en obduksjon. Den lot seg datere til våren 1722. De anatomiske teknikkene som ble benyttet syntes å være identiske med de som var beskrevet i en kirurgisk håndbok datert 1708.

Oppslag fra september 1720 i Marseille
Livre-peste-Bertrand.jpg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Duchene and Contrucci (2004).
  2. ^ Duchêne & Contrucci (2004), s 361-362.
  3. ^ "La peste et les lazarets de Marseille"; nevnt i Simon Schama: Landscape and Memory (1995): 245f.
  4. ^ Signoli, Seguy, Biraben, Dutour & Belle (2002).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Hildesheimer, Françoise (1980), Le Bureau de la santé de Marseille sous l'Ancien Régime. Le renfermement de la contagion, Fédération historique de Provence 
  • Duchêne, Roger; Contrucci, Jean (2004) (på fr), Marseille, 2,600 ans d'histoire, Fayard, ISBN 978-2-213-60197-7, https://archive.org/details/marseille2600ans0000duch , Chapter 42, pages 360–378.
  • Signoli, Michel; Seguy, Isabelle; Biraben, Jean-Noel; Dutour, Olivier; Belle, Paul (2002), «Paleodemography and Historical Demography in the Context of an Epidemic: Plague in Provence in the Eighteenth Century», Population 57: 829–854  (available on JSTOR)
  • Édouard Baratier, Max Escalon de Fonton, François Salviat, Maurice Euzennat, Félix Reynaud, René Pillorget, Charles Carrière, André Villard et Michel Vovelle, Histoire de Marseille, Toulouse, Privat, coll. « Univers de la France et des pays francophones », 1990 (1re éd. 1973), 512 p. (ISBN 2-7089-4754-0)
  • Jean-Baptiste Bertrand, Relation historique de la peste de Marseille en 1720, Cologne, Pierre Marteau, 1721
  • Jean-Noël Biraben, La peste en 1720 à Marseille, à propos d'un livre récent su Revue historique, Presses universitaires de France, no 502, avril-juin 1978, p. 407-426
  • Raoul Busquet, Histoire de Marseille, Marseille, Jeanne Laffitte, 1998 (réimpr. 1978) (1re éd. 1945), 457 p. (ISBN 2-221-08734-8 et 2-86276-323-3)
  • Charles Carrière, Marcel Coudurié et Ferréol Rebuffat, Marseille ville morte : la peste de 1720, Marseille, Jean-Michel Garçon, 1988 (1re éd. 1968) (ISBN 978-2-9502847-1-6)
  • Chicoyeau, Verny et Soulier, Observations et réflexions touchant la nature, les évènements et le traitement de la peste à Marseille, Lyon, 1721, 338 p.
  • Olivier Dutour, Michel Signoli, Émmanuelle Georgeon e Jean Da Silva, Préhistoire anthropologie méditerranéennes, t. 3 : Le charnier de la grande peste (rue Leca), Aix-en-Provence, Université de Provence, 1994, p. 191-203
  • Augustin Fabre, Histoire des hôpitaux et des institutions de bienfaisance de Marseille, Imprimerie Jules Barile, Marseille, 1854, 2 volumes.
  • Jean Figarella (préf. Pierre Guiral), Jacques Daviel : Maître chirurgien de Marseille, oculiste du Roi (1693-1762), Marseille, Impr. Robert, 1979, 278 p.
  • Paul Gaffarel et de Duranty, La peste de 1720 à Marseille & en France, Paris, Librairie académique Perrin, 1911 *
  • Françoise Hildesheimer, Le Bureau de la santé de Marseille sous l'Ancien Régime : Le renfermement de la contagion, Marseille, Fédération historique de Provence, 1980
  • Louis François Jauffret, Pièces historiques sur la peste de Marseille et d'une partie de la Provence en 1720, 1721 et 1722, Marseille, Imprimerie Corentin Carnaud, 1820, Deux vol. de 420 et 416 p.
  • Philippe Joutard (dir.), Paul Amargier, Marie-Claire Amouretti, Régis Bertrand, Jean Guyon, Béatrice Hénin, Histoire de Marseille en treize événements, Marseille, Jeanne Laffitte, 1988 (ISBN 2-86276-145-1)
  • Monique Lucenet, Les grandes pestes en France, Paris, Aubier, 1994, 284 p. (ISBN 2-7007-0392-8)
  • Paul Masson, Histoire du commerce français dans le Levant au XVIIIe siècle, Paris, 1911, 678 p.
  • Georges Serratrice, Vingt-six siècles de médecine à Marseille, Marseille, Jeanne Laffitte, 1996, 798 p. (ISBN 2-86276-308-X)
  • Michel Signoli, Isabelle Seguy, Jean-Noël Biraben, Olivier Dutour, Paléodémographie et démographie historique en contexte épidémique. La peste en Provence au XVIIIe siècle, Population, 2002/6, Vol. 57, p. 821-847.
  • Félix Tavernier, Aspects de Marseille sous la royauté, Marseille, Centre régional de documentation pédagogique, 1976, 117 p.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]