Hopp til innhold

Per Kartvedt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Kartvedt
Født8. nov. 1940Rediger på Wikidata
Død14. jan. 2017Rediger på Wikidata (76 år)
BeskjeftigelseArkitekt Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges tekniske høgskole
NasjonalitetNorge

Per Kartvedt (født 8. november 1940, død 14. januar 2017) var en norsk arkitekt, best kjent som teoretiker, og som lærer og mentor for arkitekter og arkitektstudenter i Norge og utlandet.[1]

Han hadde sin utdanning fra Arkitektavdelingen ved NTH. Der var han en av arkitektstudentene i det første kullet som fulgte professor Arne Korsmos grunnutdanning. Kartvedt ble uteksaminert i 1962, bare 21 år gammel, med den eksperimentelle diplomoppgaven[2] Ideforslag til plan for et bysamfunn med 180000–200000 innbyggere ved Institutt for by- og regionplanlegging.

«3D-plan» av senterområdet. Fra Kartvedts diplomoppgave (1962)

Etter avsluttet studium ble han ansatt som høyskolestipendiat tilknyttet dette instituttet i perioden 1963–1966. I 1966 ble han ansatt som instituttarkitekt ved Institutt for BK II, og frem til 1968 var han utdanningsstipendiat og en av Arne Korsmos nære medarbeidere.[3] En av Kartvedts oppgaver ved instituttet, var å holde seg orientert om hva som skjedde på den internasjonale arkitekturarenaen, gjennom tidsskrifter og annen litteratur, og deltagelse på konferanser. Han knyttet kontakter med arkitekter i flere land, spesielt England, og fikk dem til NTH som gjesteforelesere og -lærere.[4]

I 1968 ble Kartvedt invitert til å forelese ved Architectural Association School of Architecture (AA) i London, og i perioden 1969–1970 ledet han kurs ved skolen.[5]

Arkitektkonkurranser

Kartvedt deltok i flere konkurranser, og ble premiert i noen av dem:

  • 1966: Studentby på Steinan (andrepremie). Prosjektet ble utarbeidet sammen med flere arkitektstudenter[6]
  • 1967/1968: NTH, Arkitektavdelingen, nybygg (førstepremie). Prosjektet ble utarbeidet sammen med flere arkitektstudenter og -lærere.[7]
  • 1974: Studentby, Moholt III, kurs- og administrasjonssenter.[8]
  • 1982: Idékonkurranse om Vaterland og Grønlands torg (Kartvedt deltok i et arkitektteam fra Platou Arkitekter A/S).[9]
  • 1985/1986: Idékonkurranse om Christiania Torv (Kartvedt var prosjektansvarlig for Platou Arkitekter A/S).[10]
  • 2000: Nytt operahus i Oslo.[11]
Byen i mennesket

Oslo Arkitektforening (OAF) arrangerte i 1968 arkitekturutstillingen Byen i mennesket i Kunstnernes Hus i Oslo. Per Kartvedt var kurator for utstillingen, sammen med sin kollega Terje Moe. De brukte multimedia, store rørinstallasjoner og andre eksperimentelle utstillingsteknikker. Den engelske arkitektgruppen Archigram også involvert i utstillingen, som ble en stor publikumssuksess. Den ble også mye omtalt i pressen. Før åpningen var omtalen stort sett positiv, men senere ble utstillingen kritisert, også av landets arkitekter. I 2010 ble utstillingen hentet frem igjen, under OAFs arrangement Gjensyn med Byen i Mennesket.[12]

Slik er våre byer blitt til

I perioden 1972–1976 var han engasjert som lærer ved Arkitektavdelingen, NTH på deltid. Han hadde en generell forelesnings- og seminarserie om utviklingen av moderne arkitektur, byutvikling og byforming. Dette kom senere til å danne grunnlaget for TV-serien Slik er våre byer blitt til. Denne serien gikk på NRK Fjernsynet fem søndager høsten 1975. Kartvedt laget den i samarbeid med Eva Brustad fra NRK. Serien vakte store reaksjoner, og ble beskyldt for å være «venstrevridd». Det var spesielt fortellerstemmens kommentarer som førte til protester. Kartvedt hadde selv voiceover i de fem programmene.

St. Olavs domkirke i Trondheim

[rediger | rediger kilde]
St. Olavs domkirke, Trondheim (1973–2014)

Som arkitekt hos F.S. Platou arbeidet Kartvedt i slutten av 1970-årene med prosjekter i Oslo, St. Petersburg, Budapest og Sofia, men hans mest kjente verk var den minimalistiske St. Olavs domkirke i Trondheim, som han tegnet sammen med Petter Holm og Bernard Witte flere år tidligere.[13] Ifølge Kartvedt var det arkitekt Bodvar Schjelderup som opprinnelig fikk oppdraget med å tegne kirken, men han ga fra seg oppdraget da han flyttet fra byen.[14]

Kirken stod ferdig i 1973, og var sterkt omdiskutert, blant arkitekter og andre, både på grunn av det arkitektonisk brutalistiske uttrykket, og på grunn av bygningstekniske mangler, som manglende isolasjon i fasadene av glassbyggestein. Etterhvert ble kirken også for liten, og i 2014 ble den revet for å gi plass for en ny, større teglkirke.

Slide city

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ N.N. (11. februar 2017)
  2. ^ tilsvarer Master i arkitektur
  3. ^ Berre (2002), s. 161
  4. ^ Berre (2002), s. 162
  5. ^ Grønvold, Ulf (1983). «Norsk strukturalisme». Byggekunst (2): 60–63. (1983)
  6. ^ Norske arkitektkonkurranser, 1967 nr. 130
  7. ^ Norske arkitektkonkurranser, 1968 nr. 149
  8. ^ Norske arkitektkonkurranser, 1975 nr. 196
  9. ^ Norske arkitektkonkurranser, 1982 nr. 246
  10. ^ Norske arkitektkonkurranser, 1986 nr. 268
  11. ^ Norske arkitektkonkurranser, 2000 nr. 356
  12. ^ «gjensyn med BYEN I MENNESKET». Dahl og Uhre arkitekter. 8. mai 2010.  (Besøkt 20. juli 2017)
  13. ^ N.N. (2013). «St. Olavs domkirke i Trondheim rives». Arkitektur N (5): 14. 
  14. ^ Berre (2010), s. 200
Prosjektplansje fra arkitektkonkurransen om nytt Trøndelag Teater i 1975 (Kartvedt, Fasting, Herron)
  • Berre, Nina (2002). Fysiske idealer i norsk arkitektutdanning 1945–1970 (PDF). Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for arkitekturhistorie.  [Avhandling (dr. ing.)]
  • Braathen, Martin (2017). «Verdensborgeren». Arkitektnytt (2): 24–25. 
  • Berre, Nina (11. februar 2017). «Per Kartvedt». Aftenposten: 56.  (nekrolog)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]