Per Haave

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Haave
Født16. okt. 1958Rediger på Wikidata (65 år)
BeskjeftigelseHistoriker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Per Haave (født 16. oktober 1958, død 18. januar 2024) var en norsk historiker. Han ble utnevnt til statsstipendiat i 2011.[1]

Haave har blant annet skrevet om norsk helsevesens historie, om sterilisering og rasehygiene, om storsamfunnets behandling av romanifolket og om norsk psykiatri. Rapporten «Sterilisering av tatere 1934-1977» er et standardverk på sitt felt. Han utvidet senere perspektivet til å omfatte storsamfunnets behandling av taterne/romanifolket. Et annet hovedverk er boken om Sanderud sykehus og norsk psykiatris historie. Et tredje hovedfelt for hans forskning var den medisinske profesjonen. Han var tilknyttet Legeforskningsinstituttet 2000–2004 og arbeidet blant annet med boken «I medisinens sentrum: Den norske legeforening og spesialistregimet gjennom hundre år» som er en oversikt over utdanning og godkjenning av legespesialister i Norge fra tidlig 1900-tall frem til 2011.[2]

Fra 2011 var Haave statsstipendiat og forsker ved Seksjon for medisinsk antropologi og medisinsk historie ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • «Hovedtrekk i norsk romani-/taterpolitikk: Assimilering». I: Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016. Nik. Brandal, Cora Alexa Døving og Ingvill Thorson Plesner (red.). Oslo: Cappelen Akademisk (2017)
  • «‘Skammens stein’. Gaustads fellesgrav på Ris kirkegård.» Medlemsblad for Vinderen historielag (2016)
  • «Taterne systematisk stigmatisert» (med Karen Sofie Pettersen). Vårt Land, 6.11.2015[3]
  • «De skal ikke utgjøre noen egen gruppe i folket lenger.» Dagbladet, 2.6.2015[4]
  • «Avgrensning og identifisering.» I: Vedlegg til NOU 2015: 7 Assimilering og motstand: norsk politikk overfor taterne/romanifolket. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vedlegg 1 (2015)[5]
  • Ingen rasediskriminering av «tatere»? Om Norges ratifisering av FNs rasediskrimineringskonvensjon i 1970. I: Vedlegg til NOU 2015: 7 Assimilering og motstand: norsk politikk overfor taterne/romanifolket. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vedlegg 3 (2015)[5]
  • Assimileringspolitisk dyrevelferd: om bakgrunnen for forbudet mot «omstreifernes» hestehold i dyrevernloven (1951–1974). I: Vedlegg til NOU 2015: 7 Assimilering og motstand : norsk politikk overfor taterne/romanifolket. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vedlegg 10 (2015)[5]
  • Sterilisering av kvinner fra Svanviken arbeidskoloni (1949–1970). I: Vedlegg til NOU 2015: 7 Assimilering og motstand : norsk politikk overfor taterne/romanifolket. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vedlegg 18 (2015)[5]
  • Taterne/romanifolket under Misjonen og psykiatrien. I: Vedlegg til NOU 2015: 7 Assimilering og motstand : norsk politikk overfor taterne/romanifolket. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vedlegg 19 (2015)[5]
  • En paragraf til besvær : Misjonens «aksjon» for å lette adgangen til tvangssterilisering av mindreårige. I: Vedlegg til NOU 2015: 7 Assimilering og motstand : norsk politikk overfor taterne/romanifolket. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vedlegg 20 (2015)[5]
  • «Taterspørsmålet under hakekorset : NS-regimets planlagte løsning av taterne/romanifolkets krigshistorie. I: Vedlegg til NOU 2015: 7 Assimilering og motstand : norsk politikk overfor taterne/romanifolket. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vedlegg 21 (2015)[5]
  • «Legene: profesjonsautonomien som oppfunnet og sammensatt tradisjon». I: Profesjonshistorier. Rune Slagstad og Jan Messel (red.). Oslo : Pax (2014)
  • «Legenes samfunnsoppdrag – et blikk på fortida». Overlegen, nr. 1 (2014)
  • «Striden om legetakstene 1948–1952: en norsk variasjon over et profesjonssosiologisk tema». I: Fra pidestall til skammel. Festskrift til Olaf Gjerløw Aasland 70 år. Oslo: Den norske legeforening/Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP) (2014)[6]
  • «Mot bedre vitende». Tidsskrift for Den norske legeforening (2014)[7]
  • «’Reformativ politikk’ – ideal og virkelighet i et regjeringskontor». I: Arbeidsdepartementet 100 år. 1913–2013. Hege Forbord (red.). Oslo : Arbeidsdepartementet (2013)[8]
  • «Institusjon – fag – samfunn: vilkår i endring». I: Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Utvikling – forvikling – avvikling. Elisabeth Bjarkø m.fl. (red.). Oslo: Oslo universitetssykehus HF, Senter for psykisk helse barn og ungdom, Forskningsenheten psykisk helse barn og ungdom (2012)
  • I medisinens sentrum. Den norske legeforening og spesialistregimet gjennom hundre år. Oslo : Unipub (2011)
  • «Organisert legemakt på lånt tid». Nytt Norsk Tidsskrift (2011)[9]
  • «Turnustjeneste og spesialistutdanning – en nervøs romanse». Tidsskrift for Den norske legeforening (2011)[10]
  • «Bruk av personsensitivt arkivmateriale – en forskers erfaringer». I: Rett til innsyn – bruk av arkiv. ABM-skrift nr. 68 (2010)[11]
  • «Medisinens kirurgisering og etableringen av en norsk legeskole i 1814.» I: Tidsskrift for Den norske legeforening (2009)[12]
  • «Fra fritt til lukket medisinstudium. Myndighet og kyndighet i konflikt (1923–1940)». I: Kunnskapens betingelser. Edgeir Benum, Jan Eivind Myhre, Jon Skeie (red.). Oslo: Vidarforlaget (2009)
  • Ambisjon og handling: Sanderud sykehus og norsk psykiatri i et historisk perspektiv. Oslo: Unipub (2008)
  • «Da legene skulle autoriseres». Tidsskrift for Den norske legeforening (2007)[13]
  • «Sterilization under the Swastika: The case of Norway.» I: International Journal of Mental Health (2007)
  • «NS-regimets ‘taterpolitikk’ – en minoritetspolitikk i uttakt?» I: På siden av rettsoppgjøret. Per Ole Johansen (red.). Oslo: Unipub (2006)
  • «The hospital sector: a four-country comparison of organisational and political development». I: The nordic model: a historical re-appraisal. Niels Finn Christiansen, Klaus Petersen, Nils Edling and Per Haave (red.). Copenhagen : Museum Tusculanum Press (2006)
  • «Dokumentasjon av tvangssterilisering i Norge – en orientering». I: St.meld. nr. 44 (2003–2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolket/tatere og eldre utdanningslidende samer og kvener (Justis- og politidepartement) (2004)
  • «Striden om nevrosene : psykiatriens møte med psykoanalysen». I: Den mangfoldige velferden : festskrift til Anne-Lise Seip. Edgeir Benum, Per Haave, Hilde Ibsen, Aina Schiøtz og Ellen Schrumpf (red.). Oslo: Gyldendal Akademisk (2003)
  • «Sterilisering under tvang og frivillighet». Dagbladet (10. mars 2003)[14]
  • «"Der er stadig mulighet for ny og mindreverdig besvangring": steriliseringsarkivet som kilde til norsk steriliseringshistorie (1934–77)». Arkivmagasinet (2003)
  • «IEMFs faglige profil gjennom 50 år». I: John Peter Collett, Per Haave og Ole Anders Røberg: Kunnskap i vekst: Institutt for eksperimentell forskning gjennom 50 år. Oslo: Institutt for eksperimentell medisinsk forskning, Ullevål sykehus (2001)
  • «Zwangssterilisierung in Norwegen – eine wohlfahrtsstaatliche Politik in sozialdemokratischer Regie?», NORDEUROPAforum (2001)
  • «Tvangssterilisering i Norge: en velferdsstatlig politikk i sosialdemokratisk regi?». I: Frihed, lighed og tryghed: velfærdspolitik i Norden. Hilda Rømer Christensen, Urban Lundberg og Klaus Petersen (red.). Skrifter udgivet af Jysk Selskab for Historie nr. 48, Århus (2001)
  • «Sterilisering på medisinsk grunnlag» I: Haave, Per og Øyvind Giæver: Sterilisering på medisinsk grunnlag og sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk. Oslo: Norges forskningsråd (2000)
  • «Om Sentralkartoteket for åndssvake og arvelighetsregisteret ved Universitetet i Oslo» I: Haave, Per og Øyvind Giæver: Sterilisering på medisinsk grunnlag og sammenhengen mellom eugenikk og humangenetikk. Oslo: Norges forskningsråd (2000)
  • Sterilisering av tatere 1934–1977 : en historisk undersøkelse av lov og praksis. Oslo : Norges forskningsråd (2000)[15]
  • «Sterilisering av tatere – kirurgi på ’rasemessig’ grunnlag?». I: Romanifolket og det norske samfunnet. Bjørn Hvinden (red.). Bergen : Fagbokforlaget (2000)
  • «Sletting og bevaring av arkiver med personsensitivt materiale: konsekvenser for historisk forskning på svakstilte grupper». Arkivmagasinet (2000)
  • «Kunnskapsbehov : oppvekstvilkår for barn med norsk mor og tysk far i norsk etterkrigstid». I: Fiendens barn? Oslo : Norges forskningsråd (i samarbeid med Stein Ugelvik Larsen, Kåre Olsen, Eva Simonsen og Aslak Syse)
  • «The practice of voluntary sterilisation of the mentally deficient in Norway from the 1930s to 1960s». I: Book of Proceedings. The 12th World Congress on Medical Law, Budapest (1998)
  • «Sterilisering og personvern: tanker om bruk av steriliseringsarkivet i historisk forskning». Arkivmagasinet (1996)
  • «Etterkrigstidens psykiatriske helsetjeneste og arkivet etter den sentrale helseforvaltningen». Arkivmagasinet (1994)
  • «Helse- sosial- og trygdesektoren som etterkrigshistorisk forskningsfelt» (i samarbeid med Trond Nordby). Etterkrigshistorisk Register nr. 10, LOS-senteret. Bergen (1994)
  • «Organiseringen av den psykiatriske helsetjenesten i Norge etter 1945». I: Innsikt og oversikt : helsetjenesteforskning 1987–1992. Hroar Piene (red.). Oslo : Norges allmennvitenskapelig forskningsråd/Norges råd for anvendt samfunnsforskning (1992)
  • «Der Politische Aufbau». I: Norwegen: Ein politisches Reisebuch. Ingvar Ambjørnsen/Gabriele Haefs (red.). Hamburg : VSA-Verlag (1988)
  • «Religion und Kirche». I: Norwegen: Ein politisches Reisebuch. Ingvar Ambjørnsen/Gabriele Haefs (red.). Hamburg: VSA-Verlag (1988)
  • «Historien som myte: hovedtanker om historie og historieskrivning hos Theodor Lessing». Ergo (1985)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Christoph Gradmann, Øivind Larsen, Anne-Lise Middelthon, Anne Kveim Lie: Per Håave (1958-2024) - Minneord i Aftenposten 6. feb. 2024
  2. ^ Erlend Hem, Olaf Gjerdløw Aasland, Reidun Førde: Per Haave (1958-2024) - Minneord i Aftenposten 29. jan. 2024
  3. ^ «Taterne ble systematisk stigmatisert av Misjonen». www.verdidebatt.no. Besøkt 7. august 2016. 
  4. ^ «- De skal ikke utgjøre noen egen gruppe i folket lenger». Dagbladet.no. Besøkt 7. august 2016. 
  5. ^ a b c d e f g «Vedlegg til NOU 2015:7 Assimilering og motstand» (PDF). Besøkt 7. august 2016. 
  6. ^ «Fra pidestall til skammel». legeforeningen.no. Besøkt 7. august 2016. 
  7. ^ «Mot bedre vitende». Tidsskriftet.no - Tidsskrift for Den norske legeforening. Besøkt 7. august 2016. 
  8. ^ https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/AD/publikasjoner/web-publikasjoner/2013/FestskriftBokWEB.pdf (2013). Arbeidsdepartementet 100 år. 1913–2013. Arbeidsdepartementet. 
  9. ^ «nr. 3, 2011 – Nytt Norsk Tidsskrift». www.idunn.no. Besøkt 7. august 2016. 
  10. ^ «Turnustjeneste og spesialistutdanning – en nervøs romanse». Tidsskriftet.no - Tidsskrift for Den norske legeforening. Besøkt 7. august 2016. 
  11. ^ http://www.kulturradet.no/documents/10157/94fc59fc-a0cd-49ef-8697-b11b04281ac8 (2010). Rett til innsyn - bruk av arkiv. Oslo: ABM-utvikling. 
  12. ^ «Medisinens kirurgisering og etableringen av en norsk legeskole i 1814». Tidsskriftet.no - Tidsskrift for Den norske legeforening. Besøkt 7. august 2016. 
  13. ^ «Da legene skulle autoriseres». Tidsskriftet.no - Tidsskrift for Den norske legeforening. Besøkt 7. august 2016. 
  14. ^ «Sterilisering under tvang og frivillighet – Kultur – Dagbladet.no». www.dagbladet.no. Besøkt 7. august 2016. 
  15. ^ Sterilisering av tatere 1934-1977: en historisk undersøkelse av lov og praksis. Oslo: Norges forskningsråd, Området for kultur og samfunn. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Per_Haave&oldid=24262022»