Pennsylvania State University

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Penn State Old Main.
Trichett Hall, Carlisle.

Pennsylvania State University (eller Penn State) er et universitet i University Park i delstaten Pennsylvania, USA, med underordnede campuser i Abington, Altoona, Erie, Middletown og Reading, PA.

I tillegg gis det spesialiserte undervisningstilbud til mindre studentgrupper ved ytterligere atten mindre læresteder over hele delstaten.Lærestedet i University park hørre til den prestisjefylte gruppen av kvalitetsuniversiteter som kalles Public Ivy.

Universitetet har eiermessige relasjoner til delstaten, men er ikke direkte delstatseid. ’’Penn State’’ ble opprettet i 1855 som Farmers' High School of Pennsylvania, og ble i 1863 et land-grant-college. 1874 tok det navnet Pennsylvania State College, og forsøkte å balansere den rene landbrukstilnærmingen med et bredere fagtilbud. På 1880-tallet ble ingeniørstudiene svært populære. I 1936 passerte studenttallet 5 000. Universitetsstatus og -navn ble gitt i 1953.

Læresteder under PSU[rediger | rediger kilde]

De ialt 24 campusene (lærestedene) hadde høsten 2006 følgende studenttall:

  • PS University Park (1855) – 42 914 studenter
  • PS Abington (1950) – 3 141 studenter
  • PS Altoona (1939) – 3 833 studenter
  • PS Berks, Reading (1924) – 2 660 studenter
  • PS Erie (The Behrend College) (1948) – 3 839 studenter
  • PS Harrisburg (The Capital College), Middletown (1966) – 3 799 studenter
  • PS Carlisle (Dickinson School of Law) (1834) – 638 studenter
  • Penn State, øvrige 17 underavdelinger – 23 000 studenter

Ved universitetet var det i alt 60 186 studenter og 3 837 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme året var skolepengene US$ 10 958 ved undercampusene og US$ 12 164 i University Park, for studenter folkeregistrert i delstaten. Studiene gis opp til doktorgradsnivå i University Park og Middletown, og mastergradsnivå i Erie. Øvrige læresteder utdanner studenter opp til graden bachelor.

Jusstudiene ved Dickinson School of Law er USAs femte eldste og skjer ved to campuser – Carlisle (1834) og University Park (2006). Opprinnelig var skolen en del av Dickinson College, men ble knyttet til Penn State i 1997. Skolen utgir fire juridiske journaler på høyt forskningsnivå: Penn State Law Review, Penn State International Law Review, Penn State Evironmental Law Review, og World Arbitration and Mediation Review.

Penn State University Park[rediger | rediger kilde]

Hovedcampus'en i University Park har ialt tretten colleger:

  • * College of Agricultural Sciences (1861)
  • * College of Arts and Architecture
  • * Smeal College of Business (1953)
  • * Dickinson School of Law
  • * College of Communications (1985)
  • * College of Earth and Mineral Sciences (1896)
  • * College of Education
  • * College of Engineering (1896)
  • * College of Health and Human Development
  • * College of Information Sciences and Technology (1997)
  • * College of the Liberal Arts
  • * Eberly College of Science (1990)
  • Graduate School
  • Schreyer Honors College
  • School of International Affairs (fra 2008)

Størst er College of Engineering med 9 000 studenter, innen blant annet utdanningene flyingeniør og akustikk, med meget høye nasjonale rangeringer av den faglige kvaliteten.[1] [2] Ved Eberly College of Science foregår forskning innen romfart, astronimi, atomfysikk og medisin på meget høyt nivå, med sju Akademi-medlemmer og en Nobelprisvinner blant staben.[3]

Pennsylvania State Universitys politi[rediger | rediger kilde]

Pennsylvania statsuniversitets politi (engelsk: Pennsylvania State University Police Department) er den primære politietaten ved Pennsylvania Statsuniversitet i USA. Etaten sørger for politi- og sikkerhetstjenester 24 timer i døgnet, 365 dager i året på universitetetsområdet og i universitetseide bygninger. Etaten har også ansvar for håndhevelse av parkerings- og trafikkregler på universitetsområdet.

Etaten sysselsetter 46 full-tids bevæpnede polititjenestemenn, seks parkerings- og trafikkbetjenter, fem radiooperatører og rundt 200 studenter som politireserver.

Eksterne lenker og referanser[rediger | rediger kilde]