Peder Ulleland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Peder Ulleland
Født1859[1]Rediger på Wikidata
Død1892[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseLærer Rediger på Wikidata

Peder Jakobsen Ulleland (1859–1892) var en norsk lærer, skribent og oversetter, som utga et innlegg i striden om Hans Jæger og Kristiania-bohemen i 1886.

Slekt[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av skipsfører Jakob Jakobsen Ulleland (1807–1890) og Marit Jakobsdatter (1833–1905), datter av klokker i Bolsøy Jakob Andersen Ulleland (1812–1862). Han ble i 1886 gift med Ida Sofie Walløe (1862–1940) og var far til sogneprest i Fræna Peder Thorvald Ulleland (1887–1971) og to døtre, Borghild (1888–) og Bergljot (1889–1918).[2]

Liv[rediger | rediger kilde]

Peder Ulleland var født i Bolsøy og viste som ung gode evner til å lære. Med økonomisk støtte fra prost Randers i Bolsøy og sorenskriver Roll i Molde fikk han derfor muligheten til gå på middelskolen i Molde, ta examen artium i 1878 og språklig-historisk embetseksamen i 1887. I mellomtiden var han en tid huslærer, før han fra 1881 var lærer ved forskjellige skoler i Kristiania: Maribogadens skole, Holans skole og von Wieses skole.[3]

Ulleland og Kristiania-bohemen[rediger | rediger kilde]

I 1886 utga han et forsvar for Hans Jæger i Nyt Tidsskrift («Fra Kristianiabohêmen og pressefriheden»). Ifølge Halvor Fosli var dette innlegget ødeleggende for Ullelands yrkeskarriere: «Kristiania stengte han rett og slett ute». Han fikk ikke lenger arbeid i private eller offentlige skoler, og heller ingen stilling i statsadministrasjonen. Fosli bemerker at Ulleland egentlig var motstander av Jæger, men skandalen besto i at han hadde villet drøfte Jægers roman Fra Kristiania-Bohêmen offentlig.[4]

Oversetter og redaktør[rediger | rediger kilde]

Ulleland utga ellers en norsk oversettelse av historikeren John Lothrop Motleys Nederlandenes Frihedskamp for Bibliothek for de tusen hjem. Han begynte også på en oversettelse av Francis Darwins biografi av faren Charles Darwin. Etter at første bind var trykt i januar 1888 ble opplaget supprimert, og oversettelsen fortsatt av Martin Simon Søraas, som fullførte utgivelsen i tre bind for Bibliothek for de tusen hjem i 1889.[5][6]

Ulleland skrev også en artikkel i Nyt Tidsskrift om «Et kapitel af selvmordets statistik»,som ifølge Fosli foregriper Émile Durkheims selvmordsteori og viser at Ulleland var «ein evnerik mann».

Et halvt års tid i 1891 var Ulleland redaktør for Romsdalsposten i Kristiansund, før han flyttet tilbake til Kristiania, hvor han døde 33 år gammel i 1892. Ifølge avisene ble han først meldt savnet fra sitt losji. Fjorten dager senere, 13. juni 1892, ble liket hans ble funnet flytende i sjøen ved Nordstrand.[7] Fosli omtaler ham som «eit tilfeldig offer for bohemstriden».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b runeberg.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Årsskrift. Romsdal sogelag. 1997. s. 212. 
  3. ^ Fortegnelse over Filologer, Realister og Mineraloger fra Norges Universitet 1813-1884. Mallings Boghandels Forl. 1885. s. 51. 
  4. ^ Fosli, Halvor (1994). Kristianiabohemen. Samlaget. s. 370. ISBN 8252525431. 
  5. ^ Fra Mester Geble til Charles Darwin. Universitetet i Oslo, Forum for universitetshistorie. 1998. s. 140. 
  6. ^ Thuesen, Arthur (1960). Beslaglagte og supprimerte bøker vedrørende Norge. Gyldendal. s. 63. 
  7. ^ «Fredriksstad Blad». Fredrikstad. 14. juni 1892.