Peder Myge
| Peder Myge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. mars 1909 Kvinnherad | ||
| Død | 27. aug. 1943 (34 år) Stavanger sykehus | ||
| Beskjeftigelse | Fabrikk, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Björknäs Folkhögskola | ||
| Parti | Arbeiderpartiet Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Tjemsland-gruppa | ||
Peder Myge (1909–1943) var en norsk fabrikkformann og motstandsmann under andre verdenskrig, aktiv i den norske kommunistiske motstandsbevegelsen. Han var en sentral figur i Tjemsland-gruppen og ble arrestert av Gestapo i 1943. Myge døde i fangenskap etter å ha blitt skutt av en fangevokter.[1] I dag er en fjellformasjon i Antarktis, kjent som Mygefjella, oppkalt til minne om ham og hans brødre.[2]
Tidlig liv og bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Peder Myge ble født i Kvinnherad i Hordaland. Før krigen arbeidet han i hermetikkindustrien og bodde i Stavanger sammen med sin kone, Kitty. Myge var aktiv i arbeiderbevegelsen og hadde tilknytning til Arbeiderpartiet frem til 1939, da han gikk over til Norges Kommunistiske Parti (NKP) etter å ha vært elev ved Komintern-skolen (Björknäs Folkhøgskola) i Stockholm. Han var også involvert i lokalpolitikk og satt blant annet i fattigstyret i Hetland.[1][2]
Motstandsarbeid under andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under andre verdenskrig deltok Peder Myge i det illegale motstandsarbeidet mot den tyske okkupasjonen. Peder drev med etterretning mot tyske anlegg. Han var aktiv i en kommunistisk motstandsgruppe som utførte diverse motstandsaktiviteter fra 1940. Myge var det første dødsofferet i forbindelse med opprullingen av den kommunistiske kamporganisasjonen i august 1943.[1][2]
Arrestasjon og død
[rediger | rediger kilde]Peder ble arrestert av Gestapo den 20. august 1943, mistenkt for sin deltakelse i den kommunistiske motstandsgruppen. Etter brutale forhør og tortur i KdS Stavanger, ble han 24. august 1943 skutt i Gestapokjelleren etter å ha truffet en fangevokter i ansiktet under en desperat episode. Ifølge medfangen Einar Kåre Johannessen opplevde de som var vitne til hendelsen det som en ren henrettelse. Peder Myge ble deretter sendt til sykehus, hvor han døde 27. august 1943. Bare den nærmeste familien fikk delta i begravelsen.[1][2][3]
Etterspill og familie
[rediger | rediger kilde]Peders bror, Sverre Myge, ble også torturert til døde av Gestapo i desember 1944. En annen bror, Erling Myge, ble arrestert og sterkt mishandlet i mars 1945, men ble reddet av frigjøringen. En fjerde bror, Kristian, ble arrestert som gissel i 1944.[2]
Minnesmerke
[rediger | rediger kilde]I Dronning Mauds Land i Antarktis er et område oppkalt etter norske motstandsfolk, inkludert "Mygehenget", som hedrer Peder Myge og hans brødre. I et brev til familien i 1988 orienterte Norsk Polarinstitutt om dette navnevalget som en ære til deres innsats og offer under krigen.[2]
I mai 2024 ble også et minnesmerke for Tjemslands-gruppen avduket på Kyviksmarka på Storhaug.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Arntsen, Jan Magne (2018). En fortiet historie : Tjemsland-gruppa og kommunistisk motstand i Stavanger 1940-1945. Piren forlag. ISBN 9788230340516.
- ^ a b c d e f Anders Johansen (2015). «Stavangeren - MYGEFAMILIEN» (PDF). Byhistorisk Forening Stavanger. Besøkt 14. juni 2024.
- ^ Omdal, Sven Egil (2016). Gestapokjelleren : aldershjemmet som ble fryktens hus. Kolofon. ISBN 9788230015339.
- ^ «Ordfører beklager manglende heder: – Komplett uforståelig». www.aftenbladet.no. 10. mai 2024. Besøkt 18. mai 2024.