Hopp til innhold

Paulinus av York

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paulinus
Map showing the kingdoms of Dyfed, Powys, and Gwynedd in the west central part of the island of Great Britain. Dumnonia is below those kingdoms. Mercia, Middle Anglia and East Anglia run across the middle of the island from west to east. Below those kingdoms are Wessex, Sussex and Kent, also from west to east. The northern kingdoms are Elmet, Deira, and Bernicia.
Kart med noen av de engelske kongeriker, ca 600 AD

Paulinus av York (død 10. oktober 644) var en romersk misjonær og den første erkebiskopen i York.[1]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Misjonær

[rediger | rediger kilde]

I 601 sendte pave Gregor I den store en gruppe misjonærer til de britiske øyer for å kristne angelsakserne, som fremdeles bekjente seg til sin egen, angelsaksiske mytologi. Noen få år senere besluttet paven å sende flere misjonærer til øygruppen. Paulinus var en misjonærene i den andre gruppen; han hadde til da vært munk i St. Andreas-klosteret i Roma. Han kom til England i 604, sammen med blant annet Mellitus.

Lite er kjent om Paulinus' aktiviteter i følgende to tiårene.

Etter å ha tilbrakt en del tid i Kent ble Paulinus vigslet til biskop; vigslingsåret kan ha vært 625, men kildene er uklare på dette punkt. Han fulgte Æthelburh av Kent, søster av Kents konge Eadbald, da hun dro til Northumbria for å gifte seg med kong Edwin av Northumbria. Paulinus lyktes da å omvende Edwin til kristendommen. Paulinus omvendte også mange av Edwins undersåtter og fikk bygd en del kirker.

Kong Edwins omvendelse skildres av Beda Venerabilis i Historia Ecclesiastica; kronikøren fremholder denne omvendelsen som et mønstereksempel for hvordan hedenske konger kunne vinnes for kristendommen: Ikke bare gikk kongen selv over til kristendommen, men også hans følge konverterte – for å unngå politiske problemer måtte han ha hoffets støtte til denne omvendelsen.

En av de kvinnene som biskop Paulinus døpte var en framtidig helgen som skulle bli kjent som Hilda av Whitby.

Biskop Paulinus' bestrebelser fikk et tilbakeslag i 633, da kong Edwin falt i slaget ved Hatfield Chase mot Penda av Mercia. Kongens fall førte til et tilbakeslag for kristendommen i Northumbria. Paulinus, dronning Æthelburg og hennes sønn, datter og barnebarn måtte flykte. De søkte tilflukt hos dronningens bror, som var konge i Kent. Paulinus ble biskop av Rochester, og dette embetet hadde han frem til sin død i 644.

Biskop Paulinus ble etter sin død opphøyd til helgen. Han har helgenstatus innen både den romersk-katolske kirke, den gresk-ortodokse kirke og den anglikanske kirke.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ York ble ikke et erkebispedømme før i 735. Jf. Lapidge: «Ecgbert» i: Blackwell Encyclopedia of Anglo-Saxon England. Se også Liste over erkebiskoper av York

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Mayr-Harting, H.M.R E. (1967): «Paulinus of York» i: G. J. Cuming: Studies in Church History IV: The Province of York. Leiden: Brill. s. 15–21.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]