Paulinus av York

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Statue av Paulinus i Rochester Cathedral.

Paulinus av York (død 10. oktober 644) var en romersk misjonær og den første erkebiskopen i York. [1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Misjonær[rediger | rediger kilde]

Et antall gregorianske misjonærer ble i 601 sendt av pave Gregor I den store for å kristne angelsakserne fra deres stedegne angelsaksiske hedendom. Paulinus var en munk i cwed St. Andreas-klosteret i Roma som ble sendt av paven til De britiske øyer med dette oppdraget. Han kom til England i 604 med den andre misjonsgruppen som ble sendt av sted, sammen med blant annet Mellitus.

Lite er kjent om Paulinus' aktiviteter i følgende to tiårene.

Map showing the kingdoms of Dyfed, Powys, and Gwynedd in the west central part of the island of Great Britain. Dumnonia is below those kingdoms. Mercia, Middle Anglia and East Anglia run across the middle of the island from west to east. Below those kingdoms are Wessex, Sussex and Kent, also from west to east. The northern kingdoms are Elmet, Deira, and Bernicia.
Kart med noen av de engelske kongeriker, ca 600 AD

Biskop[rediger | rediger kilde]

Etter å ha tilbrakt en del tid i Kent, ble han vigslet til biskop, kanskje i 625. Han fulgte Æthelburh av Kent, søster av Kents konge Eadbald, på hennes reise til Northumbria for hennes bryllup med kong Edwin av Northumbria, og han greide å konvertere Edwin til kristendommen. Paulinus konverterte også mange av Edwins undersåtter og fikk bygd en del kirker.

Kong Edwins omvendelse askildres av Beda Venerabilis i Historia Ecclesiastica og fremsettes som et mønstereksempel og forbilde for de vellykkede kongekonversjoner: Ikke bar kongen går over til kristendommen, men også hans følge - han må ha samstemt dette med sitt foff for å unngå politisk skade.

En av de kvinnene biskop Paulinus døpte var en framtidig helgen, Hilda av Whitby.

Biskop Paulinus' bestrebelser fikk et tilbakeslag i 633, da kong Edwin falt i slaget ved Hatfield Chase mot Penda av Mercia; det kom da en hedensk reaksjon, og Paulinus, dronning Æthelburg og barna måtte flykte fra Northumbria. Han etterlot et medlem av sitt presteskap, den italienske James diakonen. Paulinus kom tilbake til Kent hvor han ble biskop av Rochester.

Diakonrn som forble i Northumbria forsøkte så å opprettholde den katolske rtradisjon i landet. Imidlertid var det fra Iona, det vil si fra den irsk-skotske kirke, at kristentroens nye seierstog kom. Denne hadde liturgiske skikker som var svært forskjellige fra de romerske, og dette medførte vesentlige gnisninger.

Biskop Paulinus ble etter sin død opphøyd til helgen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ York ble ikke et erkebispedømme før i 735. Jf. Lapidge: «Ecgbert» i: Blackwell Encyclopedia of Anglo-Saxon England. Se også Liste over erkebiskoper av York

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mayr-Harting, H.M.R E. (1967): «Paulinus of York» i: G. J. Cuming: Studies in Church History IV: The Province of York. Leiden: Brill. s. 15–21.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]