Hopp til innhold

Paul K. Monsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Paul K. Monsen
Født7. okt. 1906Rediger på Wikidata
Kvalsvik
Død30. nov. 1973Rediger på Wikidata (67 år)
Stange
BeskjeftigelseSkipsfører Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKrigskorset

Paul Kornelius Monsen (født 7. oktober 1906, død 30. november 1973 i Stange) var en norsk offiser i handelsflåten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.

Kvarstadbåtene

[rediger | rediger kilde]

Monsen var i 1942 skipsfører på en av de såkalte kvarstadbåtene, de norske skipene som ble liggende i Göteborg etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940. Skipene ble forsøkt brakt over til alliert havn i Storbritannia. Monsen var skipsfører på MT «Rigmor».[1] Skipet forlot Göteborg 31. mars 1942, samtidig som MT «B.P. Newton» og MT «Lind». MT «Rigmor» ble to ganger angrepet av tyske bombefly og påført skade. Mannskapet måtte gå i livbåtene og ble reddet av det britiske orlogsfartøyet HMS «Eskimo». Den sterkt skadete MT «Rigmor» ble senket av britene for å unngå at det falt i fiendens hender.

Kampen om kontroll over norsk tonnasje og kvarstadbåtenes utbrudd vakte stor oppmerksomhet, ikke minst fordi kun to av de ti skipene som brøt ut sist i mars 1942 kom fram til alliert havn. Seks skip ble senket, blant disse MT «Rigmor», og to returnerte til svensk havn. Det var store tap og overlevende mannskap ble ført som fanger til Tyskland. Bare to skip, MT «Lind» og MT «B. P. Newton», kom trygt fram til alliert havn. Kaptein Monsen gikk etter ankomsten til Storbritannia til sultestreik i protest mot sjøfolkenes skjebne.[2]

Krigskorset

[rediger | rediger kilde]

I statsråd 21. august 1942 ble skipsfører Monsen tildelt Krigskorset for å ha brutt blokaden og satt kursen mot havn i Storbritannia.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Barker, Ralph: Blokadebryterne, Oslo: Gyldendal, 1977, s. 81, 122f.
  2. ^ Hjeltnes, Guri: Handelsflåten i krig 1939–1945. Sjømann lang vakt, Oslo: Grøndahl-Dreyer, 1995, s. 393, 422.
  3. ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 61.